Kybernetikk er en tverrfaglig vitenskap som handler om å observere og beskrive hvordan tilstander i tekniske prosesser og levende vesener varierer med tiden og samvirker med hverandre, og ved hjelp av styring, påvirke slik at ønsket oppførsel oppnås.
(Store norske leksikon)
Link til nettsiden som sitatet overfor er hentet fra ligger her.
Hvis ordet kybernetikk er fullstendig fremmed for deg bør du – i det aller minste – klikke på den linken og lese deg opp på den korte artikkelen som Store norske leksikon har publisert om saken. La oss si det er en elementær hjørnestein for å kunne forstå systemteori — som alle selvsagt bør ha litt innsikt i fordi vi lever jo i en verden preget av mange slags og tildels innbyrdes motstridende systemer, som påvirker oss alle hver dag. Menneskenes verden er bare tilsynelatende et eneste stort kaos, fordi bak kulissene finnes det alle slags kontrollmekanismer som påvirker deg hele tiden enten du vet om dem eller ikke. Som så ofte hender endte jo Norbert Wiener – som i 1948 fant opp ordet kybernetikk – med å bli ganske desillusjonert av hvordan dette nye vitenskapsfeltet ble utnyttet i praksis.
Nesten alle mennesker som lever i dagens postmoderne samfunnstype er mest for barn å regne. De har ikke peiling på noe som helst, slik at den typiske tendensen er at de blir dypt sjokkert når man forteller dem hvordan pengene virker, hva de driver med på bakrommet i politikken, hvordan diplomater jobber og den typen ting. Dette er forsåvidt greit nok. De fleste har ikke noe “behov for å vite” mer enn hva de behøver for å få sine private liv til å fungere. Du vet. Det er nok at støvsugeren gjør jobben sin, uten at man skal behøve å sette seg inn i hele mekanikken bak det som foregår. Og når det gjelder det store samfunnsmaskineriet som helhet er det sannsynligvis like greit at man ikke vet alt om alle ting, gitt at man ønsker å finne roen slik at man sover godt om natten og det ene med det andre. Det finnes folk på alle nivåer som passer jobben sin godt nok til at treskeverket surrer og går sånn noenlunde korrekt.
Samfunnskontrakten baserer seg i denne formen for tillit. Hvor mye behøver du å vite? Svaret er for de fleste bare nok til at de kan administrere sitt eget opplegg fra dag til dag. Jeg mener, nesten ingen gidder å sette seg ned for og lese gjennom alle møterapporter fra kommunestyret og den typen ting, selv om de ligger åpent ute for offentlig gjennomsyn. Mesteparten av alt de må gjøre for å få samfunnet til å fungere er jo fette kjedelige byråkratiske ritualer og bokføring. Er det noe du behøver innsyn i? Det offentlige har et antall egne funksjoner som hjelper deg til å finne det du leter etter. Det meste er ikke “hemmelig” — bortsett kanskje fra at folks navn og adresse blir holdt igjen for å verne om privatlivet deres noen ganger. Selve saksbehandlingen er imidlertid åpen. Slik må det være i et demokratisk samfunn. Journalister og andre skal ikke hindres i å gjøre jobben sin hvis de ønsker å belyse en sak. Imidlertid er systemet dessverre sårbart for korrupsjon og “uhederlige aktører”. Dette er baksiden av åpenhetsmedaljen.
Ofte støter jeg på individer som har paranoide fantasier om at de blir overvåket — til tross for at de objektivt sett ikke er interessante mennesker. De er ikke kriminelle, de driver ikke med politikk og de har det ikke verre i forhold til “reglene” enn alle andre. Alt de har er vrangforestillinger. Psykologisk sett er dette kanskje motivert av et ønske om å være en mer spennende type, som driver med dramatiske og betydningsfulle ting i noen slags actionfilm-lignende verden av helter og skurker. Problemet er bare at selv de som jobber med overvåkning, etterretning og den typen ting – spionasje om du vil – har en daglig virkelighet som preges av at “ingenting skjer”. De holder vakt og tar notater, men det er ytterst sjeldent at de opplever noe “mer” enn dette. Alt mates tilbake inn i systemet og hva som siden skjer med informasjonen de har samlet inn vet ikke de individuelle agentene noe om. Du kan trygt si at Agent 007 finnes ikke i virkeligheten. Det er bare en fantasi om “hvordan ting kunne ha vært” hvis verden var organisert på en annen måte, som i praksis betyr at reglene for fysikk og bevegelse – altså kybernetikk – måtte vært annerledes enn de vitterlig er.
Vi avrunder med litt dansk festmusikk fra 70-tallet. (Forstår du hva de synger om?)
