Jeg har ikke akkurat telt dem, men noen ganger får jeg et inntrykk av at ordet troll nevnes alt for ofte på nettet, både generelt sett og mer lokalt her på plattformen. Vet de hva de snakker om? Jeg tror ikke det. Eller rettere sagt, jeg tror de mener å si noe, men jeg tror ikke de er flinke til å formulere seg. Jeg tror de “vet hva de snakker om” i den forstand at de vet hva de prøver å si, men jeg tror ikke de vet hva de snakker om når det kommer til spørsmålet om hva ordene betyr. I dette tilfelle ordet troll. Enkel tekstanalyse antyder at det er vanligst å kalle folk troll på grunn av at de er “trollete” i oppførselen sin, særlig i form av negative kommentarer, hets og trakassering – opplevd eller reell – som folk tar anstøt av (selv om mange kanskje er litt i overkant følsomme slik sett). Et typisk nettroll blir følgelig en person (selv om det kan sikkert også være en “bot” – uttales bått – noen ganger) som lusker rundt i forum og kommentarfelt med “onde hensikter”, enten fordi de er sånn mot alle eller fordi de har noen slags personlig “beef” med den som eier bloggen, nettstedet eller hva det nå måtte være. Poenget er uansett at ordet troll – og “trolling” – har beveget seg ganske langt vekk fra sin opprinnelige betydning. På engelsk er trolling en fiskemetode, identisk med det vi på norsk kaller dorging. Det vil si at man haler et agn frem og tilbake etter en båt over der man tror at fisken står. De første trollene på nettet var følgelig “dorgere” innenfor typiske diskusjonsforum som folk ble irriterte på fordi de stadig kom trekkende med dette jævla temaet sitt hver gang det dukket opp noen nye på forumet. Kjepphestrytteri, ville vi vel sagt på norsk.
Det finnes visse dialekter i Norge som fortsatt bruker mange gamle ord i sin “norrøne” betydning. Felles for dem alle er at de forekommer i avsidesliggende strøk og at de ofte er bent frem umulige å forstå for en typisk “bokmålsnormativ” østlending. Du vet. Indre Telemark, daler på Vestlandet, utover bygdene i Trøndelag og så videre. Dette fenomenet er riktignok i ferd med å forsvinne, men det går ennå an å møte folk som man bare må si hæ? til når de setter i gang med å snakke. Det går kanskje an å høre at de snakker norsk, men på en måte som ikke er til å begripe. Jeg var og fartet litt rundt på Island et år. Det gikk faktisk an å forstå dem når de senket tempoet, modulerte tonefallet og “snakket tullenorsk”, men det ble jo som en jævlig snål dialekt. Uansett, poenget er at ordet troll fra gammelt av betyr “magisk skapning” av ikke nærmere definert kategori. Det vil si “noe overnaturlig” som man sanser på sin vei, særlig på steder som allerede er fremmede, mørke og “skumle”, eller altså når sansene står i helspenn, som folk sier. “Trollet” som kommer kan jo bare være et panikkanfall som blir eksternalisert av underbevisstheten. Barn opplever jo typisk en sånn verden; full av magi og mystikk. Det går an å glemme at man har vært et barn, men bare i det bevisste selvet. Underbevisstheten glemmer jo aldri noe som helst. Om det kommer som drømmesøvn eller om det kommer i form av å “se syner” på høylys dag, underbevisstheten bombarderer oss uansett med “impulser” hele tiden, mange av dem patent absurde. Troll er noe som tilkommer denne prosessen et eller annet sted på veien. En slags mutasjon i sansene, om du vil. Det kan handle om selvsuggesjon eller man kan bli suggstivt påvirket av “noe eller noen” utenfra. Plutselig har man en “opplevelse” som ikke er normal. Sånt skjer med folk hele tiden. Det er dette som er “troll” – eller trolldom – i sin eldste betydning. Spørsmålet er hva man tror på. Hvis det finnes “trollmenn” i kulturen så er dette forklaringen folk vil gi når de føler seg rammet av “trolldom”. Hvis man møter troll ute i naturen betyr det omtrent det samme; noen har jo sendt dette utysket. Det som eventuelt måtte finnes av “magiske skapninger” der man er og oppholder seg er ikke i utgangspunktet interessert i menneskene og deres verden. Ikke før en trollmann – “en som kontrollerer troll” – tilkaller dem og setter dem i arbeid, så å si. Trollet får et oppdrag.
Etymologisk sett er ordet troll forbundet med ordet trell, som strengt tatt betyr “løpegutt”, eller “en som løper ærend”, eller tjener i videre forstand. Trolling eller trollmakt handlet i gammel tid om å “trollbinde” folk, eller altså trellbinde, gjøre dem til trell. Legge dem under seg og sette dem i arbeid. Fra dette kan vi utlede at “det indre trollet” hos folk handler om lysten til å ta makt over andre og befale overfor dem hva de skal og ikke skal gjøre heretter. Du vet. Påvirke dem med karisma. Overbevise dem med ord. Sjarmere dem i senk. Smigre og forføre. Eventuelt skrike skjellsord. True med juling. Whatever it takes. Poenget er å få viljen sin. På den ene måten eller den andre. Det er dette som er trolling i gammel norsk betydning. Sosiopatisk atferd, vil vi vel kanskje si i dag, som handler om å “bygge opp sin makt” med alle midler. Ringen er altså på en måte sluttet med dagens troll på nettet, i den forstand at de vil noe, som er “noe annet” en det den de retter trollingen sin mot vil. Metodene er ofte primitive, eller kanskje ordet er destruktive, men et typisk troll prøver jo å “påvirke” verden rundt seg med det de gjør. Som sosialt fenomen ligner det således litt på politiske protestdemonstrasjoner, bare på en personrettet og kaotisk måte. Psykologien i det hele er sikkert variabel, men selv ser jeg ofte et “rop om hjelp” hos noen slags sosialt evneveik fjøsnisse. Patetisk er det ordet jeg oftest bruker. Eventuelt ynkelig hvis jeg prøver å være nynorskvennlig. Men ikke desto mindre farlig under visse omstendigheter, eller i det aller minste psykisk slitsomt for de som utsettes for jævelskapen. Ta for eksempel selveste trollkongen Donald Trump og den for tiden pågående rettssaken mot ham. Trump har makt over et stort antall mer eller mindre gale individer, i den forstand at de er troendes til hva som helst, og definitivt trusler og sjikane mot de som Trump – eller noen av hans “løpegutter” i media – peker på. I den grad det er noe komisk med folk som er så farlige som ham, så er det at mannen er jo et veritabelt internettroll som fyrer av hets og skjellsord på uhemmet vis og i ganske imponerende mengder, selv når han blir pålagt å ikke gjøre dette av hensyn til både vitners og jurymedlemmers sikkerhet, samt rettsprosessens integritet forøvrig. Og dette er bare èn side av ham. Hvorfor har Trump så mange følgere? Det er ikke til å begripe. Eventuelt må man tolke hele fenomenet Trump som en årgårdsrei av troll som kom fra nettet og siden materialiserte seg i virkeligheten, for eksempel under stormingen av kongressen den 6. januar 2021, men egentlig i hver eneste en av alle de mer enn 70 millionene som stemte på ham ved forrige valg. Dette er et “protestfenomen”. Det gjenstår ennå å se hvor det ender.
