Referanse til video på YouTube: How Riga became Europe’s Art Noveau Capital
En av de tingene som stadig nevnes i denne bloggen er at smak kan ikke diskuteres. Det finnes i prinsippet ikke noe sånt som dårlig smak, fordi dette bli et relativistisk synspunkt. For eksempel kan jeg påstå at min smak er “bedre” enn den til mange andre – noe jeg forsåvidt også gjør av og til – men dette er strengt tatt bare en fordom. En antagelse basert i min litt ufordragelige personlighetstype som har klare tendenser til skamløst snobberi. Hva kan jeg si? Det er hva det er. At mange er enig med meg i hva slags kriterier som definerer “god smak” betyr ingenting fra eller til. Dette handler jo ikke om å “ha rett” men om å ha ett av mange mulige synspunkter i en matrise hvor rett og galt ikke er relevante størrelser. Men når det er sagt er det vanskelig å forholde seg til de som misliker art noveau.
Art nouveau er en stilbevegelse som oppsto på 1890–tallet, hvor hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former. Dette grunnkonseptet ble delvis arvet fra William Morris og The Arts and Crafts Movement og var en reaksjon mot mekaniseringen og industrialiseringen som preget det moderne samfunnet. Et særlig kjennetegn for art nouveau var bruken av kurvede linjer som etterlignet formene til planter og blomster.
(Store norske leksikon)
Den sannsynligvis mest kjente arkitekten som jobbet innenfor art noveau var Antoni Gaudi, som satte sitt preg på byen Barcelona, hvor hovedverket hans – Basilica i Temple Expiatori de la Sagrada Familia – fortsatt bygges på, snart 150 år etter at prosjektet ble påbegynt, i utgangspunktet med en annen arkitekt. Det må imidlertid nevnes at stilretningen art noveau kalles el modernismo i Spania, mens i Tyskland – tildels også i Norge – brukes ofte benevnelsen jugendstil, fordi bevegelsen ble først omtalt i tidsskriftet Die Jugend — og som alle vet brant jo den gamle trebyen Ålesund ned i året 1904, midt under jugendstilens storhetstid, slik at da den ble gjenoppbygd i 1904-1907 – under “murtvang” – ble arkitekturen sterkt preget av dette. Jeg vet ikke om Ålesund noensinne kommer til å få sin egen episode av HENI Talks slik som Riga, som er linket ovenfor, men det er ikke usannsynlig. I mellomtiden oppfordres de nysgjerrige til å selv besøke Ålesund, med sin særpregede sentrumsarkitektur og interessante lokalhistorie. I historisk sammenheng er det å si at selvsagt var det tragisk at byen brant ned. men når så galt først skulle skje var de stilmessig heldig med timingen.
Vi avslutter med denne moderne varianten av Carl Bellmans sang fra året 1790.











