Duckface er et ansiktsuttrykk som først ble populært i 1991, og som er vanlig på profilbilder i sosiale medier. Leppene presses sammen i et trutmunnuttrykk, og kinnene trekkes ofte inn. Posituren oppfattes vanligvis som et forsøk på å fremstå tiltrekkende, men kan også være ment ironisk, eller som en måte å skjule usikkerhet på.
(Wikipedia)
Noen skrev en bloggpost med tittelen Duckface og fordi jeg er som jeg er brukte jeg litt tid på å sette meg inn i hva ordet betyr, hvor det kommer fra og hva slags sosiale konsekvenser denne språkbevegelsen medfører så snart de språklige tvangsmekanismene jobber seg inn i folks virkelighetsoppfatning. Problemet er jo det samme gamle. Folk tenker faen ikke i fem flate minutter — de bare “antar at de forstår” gjennom å engasjere en slags vag og emosjonell mekanisme. Det kan handle om frykt og avsky eller om tiltrekning og begjær. Uansett er det dyrisk. En umiddelbar respons i følelser når de konfronteres med et kognitivt sirkustriks. Tenkning og databehandling ved hjelp av intelligensen er imidlertid noe helt annet. Det er ikke naturlig. Det er en kunst som må læres, nesten som det å danse. Jeg mener, alle får til noen slags bisarre kroppsbevegelser som mer eller mindre følger rytme og melodi, men å danse på en måte som ser fin ut er ikke så enkelt som du kanskje tror. Det krever både disiplin, selvkontroll og mye øvelse.
Til å begynne med må vi etablere en distinksjon mellom skjønnhet og pynt. Det ene er en iboende kvalitet; la oss kalle det en metafysisk bevegelighet i materien, mens det andre er en dekorasjonsjobb som kan gjøres til varierende grader av bra eller dårlig, men selve idèen er å maskere og kamuflere det naturlige uttrykket til fordel for en ekspresjon som henger delvis sammen med den foran nevnte emosjonelle responsen på bevegelser i språket som dermed bevirker endringer i virkelighetsoppfatningen. Du vet. Sluttresultatet er at de føler seg vakre på grunn av dekorasjonsjobben, mens de i virkeligheten kan se fullstendig fette groteske ut. Eksemplene på sånt er mange. Jeg gidder ikke å lete dem opp på nettet og ellers, men hvis du er nysgjerrig på saken så klarer du sikkert å finne noe. Det finnes jo en hel industri som lever av å utnytte og føkke opp folks naturlige tendenser til å tvile på at de ser bra ut, er smarte i beslutningene sine, og det ene med det andre. Alle vet hva som er sant. Folk er stygge og dumme. Sånn er det bare. Hvis du ønsker å gjøre noe med saken så er det en lang og tung vei å gå for å “gjenerobre” kroppens og sinnets naturlige rytmer, fordi problemet er jo til syvende og sist at vi er kulturelt formede vanskapninger som lever i en pøl av giftstoffer, løgn og jævelskap.
Som mange filosofer (og andre) har påpekt så er det vanskelig å skille mellom ondskap og idioti, når toskeskapen når et visst nivå av praktisk manifestasjon. Selvsagt er det å pumpe botox, silikon og anabole steroider inn i kroppen sin idioti på katastrofenivå, men sånn er virkeligheten vi lever i. Det onde og det dumme er griset sammen til en slik grad at det kreves kirurgisk presisjon å se distinksjonene, men de er der. Det går an. Imidlertid blir det vanskelig å sortere snørr og barter når folk insisterer på at “livet skal gjøres enkelt” med alle mulige slags kunstige hjelpemidler og medikamenter. Dette er hva vi kan kalle “det postmoderne frihetsidealet under nyliberalismens ideologiske tyranni”. Jeg burde klippe ut det der og bruke det som tittel på en typisk avhandling om filosofi som ingen noensinne kommer til å lese men som mange ville ha satt på utstilling i bokhyllene sine som bevis på at de er smarte, beleste og intellektuelle. Forfengelighet er stadig en av de katolske dødssyndene, som har oppnådd sli status fordi denne sjelelige vorteutveksten er så vanlig blant menneskene. Du finner hele knippet hvis du søker på nettet. Superbia, avaritia, luxuria, invidia, gula, ira, acedia. Hele vår kultur er basert på kapitalisering av dødssyndene, særlig den såkalte skjønnhetsindustrien.
Vi avslutter med en metalltrall fra noen ekstremt dyktige musikere (og deres betraktning av samfunnet).











