Uten at jeg kjenner alle mennesker vil jeg våge å påstå at alle prioriterer annerledes når de er 60 enn når de er 20. Ved et eller annet tidspunkt erfarer alle at det rett og slett ikke finnes tid nok til å gjøre alt de har lyst til. Da mener jeg ikke å forstå det intellektuelle konseptet med å budsjettere tid, men å føle at man er dødelig og at tiden ikke strekker til. Hva skal man engasjere seg i og hva skal man ignorere?
Noen ganger fantaserer folk om å være tyve år om igjen, bare at denne gangen vet de alt de har lært når de er seksti, men selv synes jeg ikke dette høres ut som noen god idè. Jeg visste allerede “for mye” da jeg var en ung fole og ser ikke helt at det ville hjulpet å være belemret med all mannskiten jeg senere har plukket opp. Selvsagt gjorde jeg mye dumt mens jeg befant meg i den hormonstyrte delen av livet, men sånn er det for alle. Heller enn å akke seg over alt man ikke visste før i tiden bør man vurdere i hvilken grad denne tilstanden egentlig har endret seg. Hva er det vi vet nå som vi ikke visste for førti år siden?
Jeg har veldig liten tro på mennesker, men jeg er ingen menneskehater. Jeg tror ikke noe ville vært bedre med færre mennesker, det vil si færre enn de nå mer enn åtte milliarder som vi er, og jeg har ekstremt liten sans for de utryddelsesfantasiene som noen av og til gir uttrykk for på nettet og ellers. Etter min mening handler problemet om at vi ikke (eller bare i begrenset grad) omfavner realitetene i den menneskelige tilstand. Vi er bare dyr. Vi skal alle dø. Vi vet ikke hvorfor. Det vil aldri komme noen storslagen fremtid hvor vi vet alt, befolker alle stjerner og kan kurere kreft, dette er bare feberfantasier i syke menneskers hjerner. Vi er bare dyr. Dette kan ikke gjentas ofte nok.
Den store variabelen i bildet er til hvilken grad vi er intelligente dyr. Etter min mening nei, men andre har andre meninger. Dette spørsmålet koker ofte bort i en debatt om å definere begrepet intelligens. Handler det om hva som er nyttig? Det er uansett slik at kompleksitet ikke nødvendigvis er et uttrykk for “god tenkning”. Folk gjør noen ganger dumme ting på veldig avanserte måter. Uansett hvor mange data man samler inn gjennom å ta vannprøver ved flo og fjære sjø vil ikke dette datagrunnlaget kunne si noe om hva slags mekanismer som bevirker at vannet kommer og går, som jo alle kan observere, men det virker veldig klokt og organisert hvis man starter et slikt prosjekt, så man vil sikkert kunne få det finansiert av de som tenker at denne informasjonen kan bli politisk nyttig ved et tidspunkt.
Jorda er et paradis av talent men menneskene har gjort planeten vår til et helvete gjennom sin grådighet og korrupsjon. Det virker lite sannsynlig at dette vil bedre seg på kort sikt, men det er nødvendig å legge om stilen helt hvis vi skal overleve som en av mange arter her på jorda. Dette betyr først og fremst at “sivilisasjonen” må avvikles. Alt mennesker gjør er ondt, av den enkle grunn at vi er onde skapninger som ikke har noe valg slik sett. Det eneste vi kan gjøre er “minst mulig” mens vi lar det vi gjør være til ære for det vakre. Jo mer geskjeftige folk er jo flere onde ting vil de gjøre, helt til det ikke finnes noe annet liv på denne planeten enn menneskene, maskinene deres og det evige spørsmålet om “hvorfor”. I mellomtiden kan vi bare prioritere så godt vi kan.
