Antisosial atferd er atferd som strider mot samfunnets normer og regler. Både atferd som er direkte kriminell, grovt hensynsløs og som bryter grovt med allmenne moralnormer regnes som antisosial. Det motsatte betegnes prososial atferd.
(Store norske leksikon)
Frem til langt inn på 2000-tallet pleide jeg å bevilge meg to-tre uker i syden – helst Kanariøyene – i desember eller januar for å “styrke moralen” — du vet hvordan det er med vintervær, mørketid og det ene med det andre. Som (nesten) alle andre levde jeg den gangen med et budsjett (noe jeg forsåvidt ennå gjør) som ikke tillot noe bedre enn bøgens tidløse favoritt: Pakkereiser. Fly + hotell. Gjerne også leiebil. Før nettet kom var dette mye mer av et “rebusløp” som handlet om å følge med på reisebyråenes tilbud, nesten som man forestiller seg at børshaier stirrer på markedstallene, klare til å slå til “når tilden er inne”, fordi det kunne variere med noen tusen, som er penger bedre investert i opplevelser på bakken enn diverse luksuriøse privilegier tilknyttet selve reisevirksomheten. Restplasser var det magiske ordet.
Det er jo et element av gambling involvert i dette med å kjøpe en “blind” billett av typen pakketur til nedsatt pris. Man kan imidlertid hegne inn risikoelementet noe ved å gjøre litt elementært etterretningsarbeid mot både reisebyråets generelle rykte, stedet de selger reiser til (inkludert navnet på hotellet dersom dette er kjent) og ellers alle andre datapunkter man kan samle inn uten alt for ekstrem innsats og som er relevante for prosjektets helhetsbilde. Hva kan jeg si? Jeg er som jeg er, og sånn har jeg alltid vært. Det skader aldri å være godt informert om det man beveger seg inn i. Noe man helst vil unngå er jo for eksempel å havne i nærheten av en gruppe britiske ungdommer som er på heisatur i syden. Primært fordi de med stor sannsynlighet vil være støyende og ubehagelige, sekundært fordi sånt tiltrekker alskens rovdyr som ser på grupper med uryddig atferd som “jobb” — enten fordi de er svindlere eller fordi de er politi. Bråk er aldri bra.
Nå er det rimeligvis slik at alle slakker på standardkravene når de er på en typisk “sydenferie” og ingen forventer noe annet, men selv blant gruppen av “syndere i sommersol” finnes det grader. Skandinaver generelt har for eksempel ikke noe bra rykte i Spania … men det verste ryktet av alle turister som kommer dit er det britene som eier, helt og udelt. De stikker alltid av med tittelen sånn sett. Hvorfor? Så vidt jeg er i stand til å bedømme så handler det om at de allerede har en fæl og bråkete alkoholkultur mens de er hjemme i sitt eget land, slik at når de senker standarden enda mer blir det egentlig ganske ille. Fyll er selvsagt et samfunnsproblem av det mest ondartede slag, blant slikt som fortsatt betraktes som “normalt”, og vi har ikke noe saklig grunnlag for å skryte av den typisk norske fyllekulturen heller, men alt vi har her i Norge har de fem ganger verre i Storbritannia. Dette er allmenne kjennsgjerninger.
Hva mener vi når vi snakker om menneskeverd? Det er variabelt. Selv oppfatter jeg i utgangspunktet alle mennesker som verdiløse, eller rettere sagt at begrepet “verdi” er inkompatibelt med begrepet “menneske” på alle andre måter enn som et personlig følelseskompleks. De er like alle sammen, bare en tilfeldig forbipasserende flokk med tukleaper som snart skal dø, men først skal de fordype seg i forstyrrede idèer om selvet og verden, slik at de kan rette harmdirrende pekefingre mot hverandre, med gjensidige anklager om skyld og skam. Det er til enhver tid minst nitti prosent sikkert at uansett hva slags tilfeldig “person på gata” man huker tak i og legger under forstørresesglasset når det kommer til de mentale prosessene deres, så vil man kunne stille noen slags psykiatrisk diagnose. Det er ekstremt usannsynlig at man noensinne vil møte et mentalt funksjonsfriskt menneske i våre moderne samfunn. Hjernen er et dypt infisert søpleorgan som typisk bærer preg av lang tids misbruk, selvskading og nonsjolant vedlikehold, i langt større grad enn den synlige kroppen, som de heller ikke typisk bryr seg mye om å behandle pent og ivareta, annet enn som “dekorativt element”.
Hva er forskjellen på en vanlig politisk konservativ person og en nazi? De konservative vil at du skal frykte ungdomsgjenger mens naziene vil at du skal frykte brune ungdomsgjenger. De normalt konservative er mest opptatt av å tjene penger og snakker typisk mest om å “legge til rette for vekst i økonomien” og den typen ting, mens nazier vil ha utrenskninger. Eller i det minste streng bevegelseskontroll. Politistat nok til å utøve håndfast makt på bakkeplan og det ene med de andre. De vanlige nazigreiene. Det er som jeg alltid sier en degenerativ mental sykdom som konservative mennesker pådrar seg, som regel på grunn av frykt. Erna Solberg driver noen slags Franz von Papen-dans med pappenheimerne sine, men jeg vet ikke om hun har kontroll. Hun er en svært dyktig politiker som til tider minner om Gro Harlem Brundtland, særlig i den forstand at hun gjør vei i vellinga, det kan alle se, men hun er ikke utpreget retorisk talentfull. Hun er best når hun holder kjeft. Hvis jeg var 100% sikker på at Erna ville tvinge gjennom norsk EU-medlemsskap – altså som stortingsvedtak, uten folkeavstemming – ville jeg uten å nøle ha stemt på henne. Men naziene ønsker ikke dette. De ser jo både jøder og det som verre er overalt hvor de snur seg, det har i noen tiår vært comme il faut blant nazier å snakke mest om “muslimer” og heller si “Soros” eller “media” når de mener den jødiske konspirasjonen som jobber for å undergrave den hvite, ariske moralen. Det er trasig å være nazi, men sånn går det når angsten biter.
Hva har det ene med det andre å gjøre? Storbritannias konservative statsminister Rishi Sunak varsler nå strengere tiltak mot “antisosial ungdom” (og all narkotikabruken deres) – det skal lønne seg å jobbe – mens hans mer naziorienterte støttespillere som vanlig snakker mest om “alle de små båtene” som bringer uønskede (brune) individer over fra Frankrike. De kaller det illegal innvandring og later som om det handler om kriminelle bander som smugler inn økonomiske opportunister i ly av nattens mulm og mørke, mens alle vet at illegal innvandring som regel handler om at folk forblir i landet etter at visumet deres gikk ut. Asylsøkere er ikke illegale innvandrere ifølge gjeldende folkerett som er ratifisert av Storbritannia, som imidlertid stiller seg juridisk spissfindige til saken ved å hevde at å ta seg inn i riket på “uformelt” vis må være å betrakte som illegalt, og følgelig bør det medføre uttransport til et tredjeland som tilbyr transittjenester innenfor denne sektoren, for øyeblikket bare Rwanda, men det jobbes med å åpne flere slike kanaler. Via denne dyre, på alle måter ineffektive og presumptivt ulovlige måten å “håndtere” og transportere mennesker sikrer imidlertid Sunak seg begeistret tilslutning hos naziene, mens de “vanlig konservative” får sitt nå som de skal sende mer politi ut for å pågripe flere for hva de fleste fornuftive mennesker ville kalle ubetydelige narkotikaforbrytelser, men som altså ergrer mange nok til at det ligger stor politisk fortjeneste å hente i å folkusere særlig på arbeidsledig ungdom som bare “henger på hjørnet” — og hvis de i tillegg er brune i utseendet sitt vet man – fordi det kan man føle – at det er snakk om illegale innvandrere som snylter på velferdsstatens tragiske svakhet (som er forårsaket av venstrevridd woke-ideologi).
Storbritannia er fra gammelt av et uapologetisk klassesamfunn med tildels sterke føydale strukturer som har overlevd all politisk hurlumhei nedigjennom århundrene, slik at man fortsatt har baroner, grever, lorder og gud-vet-hva, som gjennom arv sitter på enorme mengder gods, gull og mer eller mindre grønne skoger. Følgelig har “sosial klatring” fra gammelt av handlet om å på manipulativt vis innynde seg hos denne bølingen av innavlede fjøsnisser, noe det tildels ennå gjør, men siden imperiet kollapset har mye av alt dette handlet om det internasjonale pengevaskeriet som går på samlebånd mellom City of London og “de oversjøiske territoriene” Turks & Caicos, Bermuda og så videre. For å forstå narkoøkonomien i dagens verden kan man forestille seg at alt som har med transport av varer og personer å gjøre, dessuten alt som har med hotell og overnattinger å gjøre, eksisterer som svarte økonomier. De bruker ikke bank. Alt betales med kontanter. Der har du størrelsen på narkoøkonomien. Hvor skal de gjøre av alle pengene? Svar, nesten hvor de vil, det er bare å velge og vrake, fordi alle operatører innenfor finansmarkedene er til enhver tid på jakt etter likvide midler. Rede penger. Kontanter. Vi må bare spinne de litt rundt og rundt i karusellen først, slik at de mister retningssansen og ikke kan gjøre rede for hvor de kommer fra, så er kontantene klare for nye eventyr innenfor samfunnsøkonomien. Det er disse kreftene som tjener på at Storbritannia ikke lenger behøver å gjøre rede for finansnæringen sin foran noen EU-domstol. Jeg er ikke i stand til å se at noen andre profiterer på Brexit på noe vis, minst av alt de britiske “ungdomsgjengene” enten de er brune eller ikke. Deres frihet har blitt sterkt innskrenket — og verre skal det tydeligvis bli.
Hvorfor har britene så dårlig rykte på feriestedene? Hva er greia med å drikke seg sveiseblindt dritings og agere bajas ute på byen? Jeg er faktisk trønder så ikke kom til meg og snakk om sprit, jeg har “sett det meste”, men selv blant de som drikker hardt er det ikke alle som går i noen utpreget “antisosial” retning når de er på fylla. De blir selvsagt fullstendig dust, men det fremkommer ikke noe “skjult fiendskap” mot noen, som de vil benytte anledningen til å ta ut mens den ellers vanlig dårlige selvkritikken deres nå er helt lammet av alkohol. Etter min mening bør vi omdefinere terrorismebegrepet slik at det å “bruke frykt som våpen” for å oppnå politiske, sosiale eller økonomiske mål blir å betrakte som terrorisme og et kriminelt forhold med varierende alvorlighetsgrad, slik at “teoretisk terrorisme” er når for eksempel nazier skremmer folk med at det skal komme “horder av tyrkere” (sitat Nigel Farage, som argument til fordel for Brexit før avstemmingen) og ta jobbene deres, voldta kvinnene, banke opp mennene, pisse på plenen og sprenge seg selv i lufta for godt mål, som jo er hva man typisk får når man heller i en brite et kritisk kvantum alkohol — men kanskje ikke slik en typisk innvandrer vil oppføre seg. Det er mye hat i det britiske samfunnet. Ikke så mye som i USA, men definitivt langt hinsides noe vi er vant til i Norge, til og med mer enn i Sverige (som har vært et brutalt og hatefullt sted i tusenvis av år). Etter min mening er det på grunn av “det generelle samfunnshatet” de lever med som gjør at de helst ikke vil ha britiske ungdommer på heisatur i noen av de “sydens feriesteder” som jeg er kjent med. (Jeg ville aldri finne på å feriere på noe sted som har “unaturlige” sosiale grenser og koder, så et muslimsk – men kanskje først og fremst fascistisk – land som Tyrkia er derfor uaktuelt for meg for alle formål som til syvende og sist handler om “avslapping”.)
Hele poenget med terrorisme er jo at både det politiske miljøet og befolkningen generelt skal frykte terroristene. Sånn har det alltid vært, og sånn var det også de som oppfant faenskapet definerte det. Frykten er mitt våpen. Terrorister får ofte mye “peng per pang” ut av det lille de faktisk gjør sett i forhold til hvor mye de “bare skremmer”. Sånn kan noen dusin individer påføre mange millioner en forkrøplende grad av angst, og selve samfunnet komplekse og tidkrevende sikkerhetsprosedyrer som i seg selv sliter ytterligere på alles mentale helse. Jeg tror ikke dette er noe vi får bukt med før vi raker unna all “velment skremselspropaganda” og gjør dette straffbart — slik at det skapes enda større avstand mellom den “normale” befolkningen og de som bevæpner seg med frykt. Det å terrorisere og sette angst på folk har vært en vanlig politisk metode i hvor mange tusen år som helst, men det har forsåvidt snikmord og “forsvinning” av politiske motstandere også, uten at vi oppfatter det som akseptabelt. Trusler er alltid et overgrep, selv om det ikke nødvendigvis handler om vold (det kan også handle om frykt for tap av eiendom og privilegier, til og med “kulturell identitet”, hva nå fanden det enn betyr). Det behøver ikke engang å være eksplisitte trusler fra individ til individ, av typen “jeg skal ta rotta på deg” og andre språkmektige eleganterier i samme gate, det kan handle om vage spill med “fryktobjekter” som for eksempel narkomane, tiggere, svartinger eller hva har du. Alt dette er metoder som er i vanlig bruk.
