Det finnes en gråsone av informasjon som er litt for mye preget av rykter til at det er god fisk som nyheter. “Folkesnakk” er et ord vi ofte bruker om ting som ved det tidspunkt verken kan bekreftes eller avkreftes, og de fleste fornuftige mennesker har ganske bra peiling på hva ordet “folkesnakk” betyr. Man kan ikke verken ta det alvorlig eller ikke ta det alvorlig fra et journalistisk utgangspunkt. Ofte er det en saklig grunn til at ryktene går. Men det vet man ikke før man begynner å sjekke ting nærmere. Like ofte er det bare løgn og fantasi.
Det har skjedd mange store ting i Storbritannia denne høsten. Toryene klamrer seg fortsatt til makten gjennom sin tredje statsminister av året og nok en rokade av ministre som mest av alt er konstruert for å holde partiet samlet, mens selve det å “regjere” er sekundært. I mellomtiden bygger Labour seg opp som den fineste jenta i gata foran selveste storflørten som er neste folkeavstemming. Forutsigbart nok er britene pisse forbanna på rikets tilstand og veldig skeptiske til at milliardæren Rishi Sunak kommer til å ta de “sosialistiske” grep som er nødvendige for at ikke et stort antall mennesker skal skyves inn i betalingsudyktighet og fattigdom denne vinteren.
Selv er jeg mest urolig over alt snakket om å “kutte bort EU-byråkratiet” som i praksis betyr å endre et par tusen lover som regulerer ting som industristandarder, vernetiltak og utslippsbegrensninger. Det at man fjerner seg fra det udemokratiske EU-regelverket betyr at man ikke lenger fritt kan handle med EU-land. Det største (og rikeste) eksportmarkedet i verden. Brexit-tilhengerne snakker ikke like mye om det nå i dag men det var lenge et poeng i seg selv å gå bort fra CE-merking av matvarer og annet, for å etablere en egen “UK-standard” for alle typer merking og deklarasjon, problemet er bare at dette kommer til å bli dyrt som faen og ta mange, mange år å gjennomføre i praksis. Man kan ikke bare kjøpe og selge varer over internasjonale grenser i våre dager. Det finnes alle mulige slags strenge krav til standarder og merking av alle produkter før de slipper inn. Det er derfor det finnes handelsavtaler. Britene hadde en frihandelsavtale. Nå har de ingenting.
Folk liker ikke byråkrati når de er nødt til å forholde seg til prosedyrer og standarder, men de liker det plenty godt når det beskytter dem mot svindlere og banditter som prøver å utnytte dem. Det er sant at EU-maskineriet er et gigabyråkrati av skremmende proporsjoner, men det er dette som må til for at vi skal kunne ha en frihandelssone for en milliard mennesker som er så innbyrdes kulturelt forskjellige som i Europa. Det blir veldig veldig veldig mye forhandlinger – timer, dager, uker, år – om de mest grysefullt frustrerende detaljer. Og det tar aldri slutt. Er dette frihet? Svar nei. Dette er handel. Frihet er det man bruker til å reise fritt over landegrensene og ta jobber der man vil (og kan få dem). Det finnes ikke noe sånt som “frihandel” annet enn som det praktiske resultatet av at man har blitt enige om standarder og betingelser for hva man har lov til å selge og hvordan det må produseres for å være en lovlig vare. Det er først og fremst dette som er det britiske problem.
Folk liker ikke byråkratiet når det hindrer dem i å bygge på huset som de vil, men de liker det plenty godt når det hindrer naboen i å frike ut med alskens fantasifulle påbygg rett i synslinjen deres. Reglene er ikke urimelige men når de er det kan man jobbe politisk for å justere dette misforholdet. Brexit-prosjektet er et “eksperiment” i den forstand at det er første gang noen stat – i fredstid – velger å innskrenke sin egen frihet til å drive handel og samferdsel med sine nærmeste naboer og handelspartnere. Ingen vet hva dette betyr, ikke engang de selv. Brexit er et emosjonelt motivert prosjekt som er fokusert på naive fantasier om “sjølråderett” i en verden hvor nasjonalstater og grenser betyr mindre en de noensinne har gjort. Det fungerer ikke veldig vesensforskjellig for stater enn for individer. Folk lar deg være i fred hvis dette er hva du ønsker, men hvis du skal ut og sosialisere må du tilpasse deg de sosiale kodene som gjelder. Du er ikke spesiell.