Det var en gang for lenge siden, jeg tror det var i 1979, at jeg var på ferie hos bessforeldrene. De bodde langt på landet. Stedet hadde imidlertid (og har forsåvidt ennå) en utmerket lakseelv, så det var alltid mer “aktivitet” der enn hva man skulle forvente ut ifra beliggenhet, så de hadde en unormalt bra økonomi som politisk entitet og det ene med det andre, la oss kalle det et typisk norsk småsted, preget av landbruksøkonomi, men ellers med de vanlige greiene. Skole, kommunehus, sånne ting. Veldig lite interessant på alle normale måter, men folk er folk, de lever og de lager bråk. Hvor gammel er du? Jeg stoler på at du vet hvordan ting er.
Noen fiskere fra østlandet hadde rotet seg inn på samfunnshuset ved en anledning da selveste Blåblus skulle spille til fest der. Følgelig var det mye folk og stor trengsel. Som en venn av meg sa ved anledningen: Wow, Blåblus skal spille, dette er er like stort som Gasolin! Hvis du ikke har de kulturelle referanserammene som kreves for å forstå dette utsagnet er det dessverre ingen som kan hjelpe deg. Problemet ditt er at du er alt for ung og det vil du alltid være. God tur. Ikke still deg i veien for hjuldamperne. Skovler er ikke nådige. Uansett, disse fiskerme vi nettopp snakket om visste jo ingenting om noenting. De trodde de bare skulle på fest. Men før midnattsklokkens klang hadde det allerede vært et tosifret antall slagsmål blant de lokale om hvem som eide rettighetene til å banke opp østlendingene. Skjebnen deres var avgjort, nå handlet resten bare om diverse børshandel rundt selve begivenheten. Sånn fungerer det frie markedet.
Selv ble jeg imidlertid ikke på stedet og det var aldri interessant hva som skjedde med disse offerlammene. Dette var uansett et miljø som var preget av storvokste gutter med fiskeøyne, kledd i overalls, som kom kravlende ned fra fjellet med en halvflaske hjemmebrent på baklomma. De kom for å slåss. Alle visste dette. Hvis du ikke vil delta i balubaen må du gjøre som Askepott og forlate selskapet før midnatt. Det var da alle de “godt voksne” gikk hjem. Nå var det den nylig kjønnsmodne ungdommens tur til å lage trøbbel på dansegulvet. Det var dette de ventet på. At sjølingan skulle forlate stedet. Åpne den interessante delen av kvelden, liksom. Du vet hvordan det er. Jeg gikk selv i trening ved en kickbokserklubb ved denne tiden. Jeg likte å pule og slåss, men hadde ellers ingen store planer. Jeg var jo bare 16 år. Det er alltid spennende når en knyttneve smeller mot ansiktet ditt. Sånt vekker håp. Kanskje det fortsatt finnes levende mennesker i verden.
Jeg vet ikke hva folk driver med nå — og er vel forsåvidt ikke veldig interessert heller. Min tid i denne verden er snart over. Snart skal jeg dø og det var det. Ingen ble noe klokere. Hvordan står det til med deg? Har du det bra? Er du klar for å dø? Det er ikke mitt problem, men hvis du spør meg så burde du reflektere over disse tingene. Livet er kort og din tid er ute før du vet ordet av det.
