Generell referanse: Jagland og kjeften hans
Dagens situasjon: Arbeiderpartiets synkende tendens
Jeg er ikke noe umenneske. Jeg aksepterer at de mentalt tilbakestående også har stemmerett (se bildet ovenfor). Imidlertid har jeg ikke veldig mye tålmodighet med disse typene. De er ikke “mine folk”. Faktisk så er jeg ikke engang i stand til å fantasere frem noe mer ekkelt og motbydelig enn en gjennomsnitts høyrevelger. Det klikker for meg. Hjernen strekker ikke til. Alt går i tilt og summetonen overtar. Jeg prøver å forstå men det gir ingen mening. Hvem er disse typene? Hva er det de vil?
Menneskenaturen er kleptoparasittisk. I praksis betyr dette at vi er åtseletende kannibaler. Høyrefolk har på noen slags mystisk måte fått til å sublimere disse personegenskapene og de presenterer dem som om det var noe respektabelt. De ser ikke noe galt i å føkke opp folk så lenge noen tjener penger på det. Men ingen av dem ville overlevd særlig lenge i “vill” tilstand. Alene derfor søker de å bygge et støtteapparat av psykopater. Høyrepolitikk handler om systematisk utnyttelse av mennesker med det formål å bygge et samfunn hvor “de rike” sitter på toppen og bestemmer alt. Dette er det prinsippet de jobber ut ifra. Resten er bare prat.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at det er mystisk hvorfor naziene står så sterkt i Norge, men det er det jo ikke. Tvert imot er det og har alltid vært deprimerende forutsigbart. Akkurat i disse dager spiller det liten rolle hva man kaller dem. Intet er lenger som det var — og da mener jeg de siste ti årene, ikke hele menneskehetens historie (selv om jeg kan den også). De politiske forholdene har endret seg dramatisk siden året 2012, da fascister kom inn i den norske regjeringen for første gang siden på 1940-tallet. Det er der vi står i dag. Norge er et naziland. Ikke sett her hjemmefra, men fra resten av verden. Et stabilt politisk system som består for det meste av hvite mennesker som har blitt rike på grunn av olje? Are you fucking kidding me? Ting kan vanskelig bli mer nazi enn dette.
Elle melle deg fortelle? Jeg har aldri stemt på noe annet enn Arbeiderpartiet og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Ikke fordi jeg synes at de er “best” blant mange bra, men fordi de er de minst jævlige blant et utvalg av nærmest surrealistisk korrupte avskum som alle jobber med alt de er og har for seg selv og sitt, punktum. Arbeiderpartiet er de eneste som har – eller ihvertfall hadde – et helhetlig opplegg for velgerne sine. Jeg vet ikke om dette fortsatt eksisterer etter at Arbeiderpartiet ble kuppet av en riking fra Bygdøy som selvfølgelig gjorde mange ting til fordel for alle de rike fra Bygdøy, men jeg har ikke hørt noe annet så jeg antar de fortsatt eksisterer — og jeg vet at “opprøret” som samler seg rundt personen Trond Giske egentlig er et opprør mot Brundtland-dynastiet, som akkurat nå ledes av Jonas Støre, en person som ikke har selv det minste fremfantaserbare kvantum av “la oss alle late som” kredibilitet som “arbeider”. Herregud.
Men nok om det. Jeg blir sur bare av å tenke på det, så vi vender oss – som vanlig – mot musikken:
