Hele karnevalsopplegget er noen katolske greier som selvsagt har enda eldre røtter i diverse førkristne festivaler, greia er uansett at de kaller det feite tirsdag – mardi gras – fordi det er den siste dagen før askeonsdag, når fasten begynner, så altså siste sjanse til å spise feit mat og drikke vin på en stund. Derfor er det mye aktivitet rundt dette temaet på denne dagen. Folk er folk, som de vise sier. De liker å ha noen festdager. Et annet element ved disse tradisjonelle festlighetene er at det går med ganske imponerende mengder alkohol. Alle kraner er vid åpne, så å si. Sånn som i Norge på 17. mai — eller kanskje når det er noen slags lokal markedsdag med fullt sirkus og stor ståhei. Anledningene er mange men produktet forblir det samme. Fest uten alkohol er møte. Dette var et t-skortebudskap fra cirka år 1980. Det var ikke ironisk ment. Hva tenker man om en lang fridag med mye folk og masse som skjer, med markedsboder, matservering, sang og dans, som varer ut i de små timer når det skal være konsert? Man kommer seg gjennom opplegget edru også, men det er et mye større kick hvis man drikker. Det er vanskelig å “finne formen” uten et par hylere av hva man enn foretrekker å drikke. Sånn er det jo.
Uansett hva man ellers måtte mene om alkohol så er det et formidabelt sosialt smøringsmiddel. Metaforen et lystig lag er jo godt kjent og hardt brukt for å beskrive “positiv alkoholbruk” i festlig sammenheng. Man ruser seg sammen fordi da føler man seg frigjort i et fellesskap, og når alle gjør det samtidig som det er mye latter, musikk og folk i bevegelse, ja da er det pinadø fest. Enten må man være med eller så må man gå hjem. Folk liker ikke når det kommer en “festbrems” som drar ned stemningen. Alle vet dette. Det er dyrt som faen å drikke i Norge, slik at man ønsker jo å få mest mulig pang per peng. Poenget er lystighet. Nedturen tar vi senere. Alle vet jo hva som skjer når man drikker seg omtrent så dritings som det går an å bli. Da kommer bakrusen. Den kan bli ganske psykedelisk noen ganger. Interessant nok virker det som om dette også var poenget i de riktig gamle dager, eller altså slik er det jo hos “primitive” – lite siviliserte – folkeslag. Først drikker de til de stuper, bokstavelig talt, så “nyter” de selve rusen når de våkner igjen. Den fordreide virkelighetsoppfatningen man oppnår regnes som nyttig innsikt i en annen verden. Man legger merke til helt andre ting, ikke sant. Man erfarer tingene rundt seg på alternativt vis. Det hele blir liksom smått psykotisk og sanseapparatet blir helt fordreid. Da gjelder det å følge med på hva som skjer og huske det til senere.
De har fått for mye Møllers Tran. Enkelte reklamestrofer er poetisk geniale. For vårt formål her og nå betyr det at hard alkoholbruk vil gjøre folk mer og mer manifest psykotiske over tid. Det sliter på nervene, som man sier. Vendepunktet har kommet når man må ha en liten hyler om morgenen for å “finne roen” og komme i gang med dagen, og slik har det vært hver morgen en stund. Senere justerer man mer. Først til lunsj, så til middag. Deretter følger nattens fristelser. Jeg tror ikke det finnes noen krystallklar definisjon av en alkoholiker. Sannsynligvis har de et sett med “diagnostiske kriterier” hvor et visst antall av dem må foreligge, men det behøver ikke å være alle. Et minimum er vel at man føler seg “avhengig” og bare må ha det, slik at man både bevisst og ubevisst styrer i retning av neste drink. Selv vil jeg si at hvis man drikker hver dag på vanemessig grunnlag – selv om det er lite hver gang og man aldri blir “full” – så har man etablert et avhengighetsmønster. For mange oppleves det som normalt å drikke øl gjennom dagen. Det var da faktisk også det normale i svært lang tid. På 1600-tallet hadde en typisk bygningsarbeider en normal kvote på oppimot ti liter øl om dagen. Sånn var tariffen. De som bygde gamlebyen i Fredrikstad hadde enda mer. Seksten liter for en fagarbeider, tolv for en hjelpemann. Arbeidsdagene den gangen varte sikkert typisk 10-12 timer, men herregud likevel. Det er nok øl, liksom, gitt at det har “pilsenerstyrke” på omtrent 5% alkohol. Hvis det er enda sterkere — vel, du kan selv gjøre det regnestykket. Det er bare styrkende for effektiviteten i den forstand at folk nekter å jobbe uten. Sånn har det vært siden pyramidene ble bygd, som altså er “for lenge siden”. Sånn var det til langt inn i moderne tid. Egentlig er det et postmoderne påfunn at man ikke skal drikke på jobb. Hele sivilisasjonen vår er jo fundamentert på hemningsløs alkoholbruk. Sånn har det alltid vært.
Denne dagen heter 3. mars. Det er en såkalt supertirsdag i den amerikanske valgkampen. Det skal jo velges president i november og ved dette tidspunkt handler det om å innhente mandatstøtte til sitt kandidatur fra delstatene. Det forventes at Nikki Haley vil bli parkert av Donald Trump, mens Joe Biden vil spasere rolig gjennom hele greia så å si uten motstand, slik at “Biden mot Trump” er det alle forventer å se også til dette valget, som i 2020. Tirsdagen er super fordi på denne dagen blir det som regel klart hvem de to kanidatene er. Dette året er den noe mindre super fordi det skal mye til for at ikke en av dem blir Donald Trump. Hvilket er galskap og hele den tenkende verden biter negler ved tanken på hvor galt det kan gå hvis denne karakteren kommer tilbake til presidentstillingen, denne gangen uten de hemningene han tross alt hadde forrige gang. Jeg tror ikke Trump vil bli folkevalgt, men jeg ser likevel en “teknisk” vei frem for ham. Hvis det blir noe slags kluss med selve valgopplegget så har USA en ordning hvor delstatene har èn stemme hver. Siden et flertall av statene har republikansk styre vil de dermed velge den republikanske kandidaten. Høyesterett kan komme inn i bildet, men det virker som om de foretrekker Trump. Han støttes jo av et overlegent flertall av de republikanske velgerne, så da så. Man kan ihvertfall være helt fette sikker på at det kommer ikke til å gå rolig og verdig for seg. De er ennå ikke ferdig med å jobbe seg gjennom alle straffesakene mot de som stormet kongressen etter forrige valg – eller “gislene” som Trump kaller dem – og alle sakene mot Trump selv blir “forsinket” med alle midler mens valgkampen hardner til. Han sier fortsatt at han vant en “overlegen valgseier” i 2020 men at “den kriminelle familien Biden” stjal hans rettmessige presidentstilling fra ham ved hjelp av organisert valgfusk. Det er lenge siden dette toget forlot virkelighetens stasjon, for å si det slik. Hvor vil det stanse neste gang?
