Pornografi er fremstillinger som er ment å vekke seksuell opphisselse. Dette kan inkludere alt fra tekstlig innhold til visuelle medier som bilder, videoer og filmer og interaktive spill. Pornografi blir ofte produsert for økonomisk vinning, noe som påvirker både innholdet og distribusjonsmetodene. Selv om pornografi er utbredt, er bruken fortsatt en relativt skam- og tabubelagt aktivitet.
(Store norske leksikon)
La oss flytte fokuset bort fra sex for et øyeblikk. Ordet pornografi kommer fra gresk og betyr bokstavelig talt “avbildning av prostituerte”. Mens vi fortsatt holder en viss avstand fra fenomenet sex legger vi merke til at prostituerte ikke så mye “selger sex” som at de selger en illusjon. En tryllekunst. Klienten betaler for en teatralsk opplevelse av noe de ikke tror de vil kunne finne i virkeligheten. Norge har valgt å kriminalisere dette forholdet. Det er litt forskrudd og komplekst, men tanken er at prostitusjon – av metafysiske årsaker – alltid handler om offer og misbruker. Om vi fortsetter å holde avstand til sex vil vi kunne argumentere for at dette alltid er hva økonomiske avtaleforhold handler om: Offeret blir misbrukt av folk som kjenner sin besøkelsestid. For eksempel vil man kunne få kjøpt fine ting de eier ganske billig når folk må skaffe alt de klarer så raskt som mulig av en eller annen grunn. Sånt skjer jo. Plutselige utgifter og det ene med det andre. Uansett behøver man raske penger, som i hovedsak alltid betyr dyre penger. Lånehaier, stampen og jeg vet ikke hva. Hva er renta på et kredittkort nå om dagen? Jo mer desperat du er jo mer vil folk tyne deg.
Hvis vi først skal snakke om markedsmekanismer så må vi snakke om dem alle, ikke bare de vi liker. Folk kommer med mange slags fantasifulle argumenter for hvorfor de ikke behøver å betale sine ansatte skikkelig. Det dummeste man kan si må vel være at “da vil ikke forretningen være lønnsom”. Å virkelig? Neivel, men da er den jo i så fall ikke lønnsom da. Gjør med det hva du vil. Det er uansett ikke lov å tyne folks realavlønning ned under et visst minstemål. Jobber de full tid skal de også ha full lønn. Det er ikke smart å si at de ansatte er “selvstendig næringsdrivende” som opererer for egen regning og risiko. Det er et kjedsommelig gammelt påfunn som har vært prøvd tusen ganger før på omtrent alle måter noen kan fantasere frem. Det heter fortsatt skjult arbeidsforhold. De engelskspråklige kaller det gig economy når man ikke har noe “ansettelsesforhold” i den forstand, man bare tar oppdrag etterhvert som de kommer inn, for eksempel at man kjører folk og varer hithen og dithen i henhold til hva en sentralkommando påbyr, altså tjenesten uber og den typen ting som i hovedsak er organisert som et nettbasert tjeneste fra sluttbrukerens synsvinkel. Man bare tar frem telefonen og taster inn bestilling på pizza, eller noe, som “noen andre” vil organisere i forhold til produksjon og distribusjon av selve produktet. Etter en viss tid vil så pizzaen ankomme det stedet man har bestilt den levert til. Betalingen skjer via nett enten man bruker vanlig betalingskort, vipps og lignende tjenester, kryptovaluta eller noe annet.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Internett er et ondt sted. Internett er hvor selveste ondskapen bor, eller rettere sagt der hvor den slapper av og tar av seg alle de falske kostymene som den vanligvis bruker for å fremstille seg som noe annet. Alle vet at internett er ondt. De snakker om det hele tiden. Bør det være aldersgrense på sosiale media? Bør vi forby TikTok? Er det greit at Airbnb knuser leiemarkedet for bolig og driver opp alle priser på alle steder? Politikerne prøver å demme opp så godt de kan både her og der, men de er i det store og hele sjanseløse mot det vemmelige koret av skrikende fugleunger som bare vil ha penger og mere penger. Jeg! Meg! Min! Mitt! Det operative konseptet innenfor denne problemstillingen er selvsagt “almenningens tragedie” (tragedy of the commons). Du kan lese om det på nettet hvis du ikke allerede vet hva det betyr. Så vidt jeg kan se finnes det bare èn løsning: Drep alle inntektsmuligheter som finnes “på” eller via nettet. Skatt dem ihjel. Erklær cyberspace som en sone fri for økonomisk aktivitet, bare beregnet på diverse fritidssysler og pseudo-sosial omgang. Enhver krone folk tjener på nett må skattes med en høyere sats enn selve summen, gjerne det dobbelte, slik at det i praksis fungerer som en bot. Du tjente hundre kroner? Da skylder du to hundre i skatt. Og så videre. Kort sagt: Drep dem alle sammen. Særlig de såkalte “teknogigantene”. Jeg mener, disse latterlige knehønene som snakker om å forby TikTok – som strengt tatt bare er noen slags ADHD-tripp – burde heller se på hvordan de kan forby Google og Facebook. Svaret er at det behøver de strengt tatt ikke å gjøre; det er nok å banke dem opp og ta fra dem alle pengene de har. Alle liker jo internett “i prinsippet” men det er også en blandet følelse — som i generell tendens blir mer “blandet” jo mer man vet om saken.
Og til sist: Forstår du spansk?
