Du vet hva de sier om skomakerens barn, ikke sant? De har alltid dårlige sko. Det er noe med at det man driver med på jobben hver dag er ikke det man liker å tukle med på fritiden. Dette beskriver forsåvidt mitt eget forhold til hagebruk. Jeg har designet et antall hager for mer eller mindre rike privatkunder – den typen folk som betaler andre for å gjøre alt det praktiske arbeidet på eiendommen sin – slik at jeg på en måte “bruker opp” entusiasmen min for hagearbeid nærmest på det samme vis som en hore ødelegger sexlivet sitt. Det man jobber med blir jo noe man vil ta en pause fra når man skal ha “tid for seg selv og sine fritidsinteresser”. Ser du poenget? De fleste gjør det.
De fleste skjønner også at den postmodernistiske samfunnsmodellen – med nyliberalisme og “frimarked” – er en dypt og fundamentalistisk syk livstilstand, som ødelegger både folk og fe, samt ikke minst hele det naturgrunnlaget som alt liv til syvende og sist er avhengig av for å overhodet kunne eksistere. Hele pengesystemet er lite mer enn en spillteoretisk adapsjon av noen enkle manipulasjonsteknikker. Eller en tryllekunst om du vil. En illusjon. “Handelsbalansen” er ikke en gang en hundredels millimeter like viktig som “produksjonsbasen”; først og fremst det lokale jordbruket. Du vet. Selveste næringsgrunnlaget. Det funker helt fint å bruke penger på å kjøpe ting så lenge det finnes noe å få kjøpt, men hvorfor skal man basere seg på noe så sjanglete? De eneste som tjener noe på “det kapitalistiske systemet” er de som har funnet opp mannskiten, og som jobber hver dag med å vedlikeholde illusjonen om “fortjeneste”.
For øyeblikket er de menneskene jeg respekterer mest i denne verden de ganske unge folka som kjøper opp et nedkjørt sted og bruker sine egne krefter på å få greia opp og stå igjen, type “småbruk i utkantstrøk” og lignende, hvor opplegget er å sette i stand bygningsmassen og ta tilbake kulturlandskapet. Selvsagt foregår sånt med varierende grader av iskald realisme, men mange lykkes likevel ganske bra med en litt nedskalert versjon av den store verdensplanen de kom med helt i begynnelsen av prosjektet. Går det an å leve av sånt? Tja. Jeg tror man er nødt til å organisere seg ganske stramt og være veldig disiplinert med pengebruk, men hvis man klarer det så bør det funke med kanskje bare en deltidsjobb ved siden av for å bringe inn kontanter. Men for de som ikke har tid, råd eller lyst til å stifte egen hippie-koloni på landet så finnes det likevel råd. Jeg tenker ofte at jeg må skrive noe om jordskokker og deres fabelaktige egenskaper som enkel og allsidig nytteplante. Det er selvsagt bare èn av mange “glemte” hagegrønnsaker som folk var glade i på en tid da det var mye mer vanlig å ha sin egen grønnsakshage (eventuelt “kolonihage” hvis man bodde i byen) — men i vår tid er det lagt opp til at man får kjøpt “alt man trenger” på superen. Bare de spesielt interesserte dyrker sine egne grønnsaker, og selv de gjør det mest fordi det er en egen form for tilfredsstillelse å nyte ting man har laget selv. Hvis man skal se strengt på bare økonomien i bildet så er det neppe slik at dette “lønner seg” i forhold til arbeidstid og det ene med det andre.
Her er en (britisk) video om jordskokker, eller Jerusalem Artichoke som det heter på engelsk:
Saken er at han kisen i videoen beskriver greia minst like bra som noe jeg kan få til, pluss at det finnes bilder. Uansett hva annet man kan si om YouTube så er det en fantastisk ressurs i forhold til håndverk, hagekunst, hobbyvirksomhet og denslags. Nesten uansett hva man lurer på i forhold til praktiske oppgaver så finnes det en video på YouTube. Alt er ikke like bra, naturligvis, men det meste er i det minste ikke helt fortapt i kålåkeren. Man finner noe nyttig i dem, fra det mest elementære til sære triks som bare spesialister bør prøve ut i praksis. Uansett, jordskokker er sjeldent å se i butikken fordi de egner seg ikke bra som handelsvare. Etter at man har tatt dem opp fra jorda har man bare ganske kort tid på seg før man må “gjøre noe med dem” enten det betyr å spise dem, sylte eller på andre måter behandle dem. Sånt er alt for risikabelt for en grønnsakshandler som kanskje behøver en uke eller to på å bli kvitt et normalt parti.
Tiden har kommet for å fyre igang hagen. Som vanlig skal “alle ha gjort alt” før 17. mai, men hvis man er i markedet for å kjøpe hagearbeid bør man faktisk være fornøyd hvis ting i det hele tatt skjer i løpet av “denne sesongen”. Sånn er det med den saken. Har du ikke hørt det? Hvis man vil ha noe gjort så må man gjøre det selv. Alle vet dette. Hvis du stiller deg sånn at du er avhengig av andres arbeidslyst, organiseringsevner og annet som inngår i pakka, så må du bare bite tennene sammen og la ting skje i sitt eget tempo. Nesten som hagedrift, faktisk. En plante vil jo ikke gro noe fortere for det om man står og napper dem i stilken. Det eneste man kan gjøre er å gi dem det de krever og vente på at sola og regnet skal gjøre resten av jobben. Sånn sett er jeg litt her og der i forhold til høyteknologisk hagebruk. Det er sant at vi, altså menneskeheten som helhet, kanskje beveger oss i en retning hvor “klimakontrollerte dyrkingssoner” er det eneste alternativet vi har igjen hvis vi vil ha mat, men jeg håper ikke det. En umiddelbar løsning på kort sikt er at mange flere går inn for å dyrke mye mere av sin egen mat, som jo egentlig bare er en tilbakevending til sånn som ting var før, og med “før” mener jeg selvsagt før man fikk kjøpt “alt mulig” i butikken, ofte pakket inn i plast. Får man overhodet kjøpt tomater som ikke er “drivhustomater” i Norge? Jeg mener, alle liker jo uttrykket solmoden, ihvertfall her i Norge hvor nesten ingen oppfatter solskinn som noe stort problem, så lenge det varer.
Vi avslutter med enda en 70-talls klassiker:
