Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm. Kaffebønnen inneholder koffein, som er et sentralstimulerende rusmiddel. Finland er det landet der man konsumerer mest kaffe per innbygger (12,0 kg), etterfulgt av Norge (9,9 kg) og Island (9,0 kg) (Disse tallene er fra 2006 til 2008.) Senere års statistikker over konsum plasserer de nordiske landene blant de 6–7 øverste, ofte med Finland og Norge på topp. Avlinger fra Brasil og Colombia utgjør omtrent 40 % av kaffeproduksjonen på verdensbasis. Etter olje er kaffe den største, lovlig omsatte råvaren på verdensmarkedet. Man regner med at omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel totalt.
(Wikipedia)
Begrepet “svart kaffe” handler egentlig om at man tar kaffen bar, det vil si uten melk eller noe.annet oppi. Imidlertid kan kaffebønner brennes mye – som åpenbart gjør dem svartere – eller lite, slik at de kan være alt fra ganske lys brune til hva som regnes som normalt i Norge, det vil si middels brun kaffe. Eller borgerkaffe (og noen ganger “husmorspeed”) som vi mer snobbete typer kaller det. Mange nordmenn har jo vært i Spania på pakketur – med mer eller mindre heisa – og der oppdaget de at kaffen man får servert generelt sett er mye svartere i Spania enn hva man typisk får her hjemme (selv om “mørkbrent” kaffe har blitt vanlig å se i butikkene i løpet av de siste tyve år). Dette gir en annen og “dypere” smak som foretrekkes av mange, inkludert meg. Den kaffen jeg lager til hverdags hjemme er som regel basert i Löfbergs Lila espressobønner som jeg maler selv og fremstiller under strengt hygieniske forhold — og jeg har liten toleranse for det avskyelige geitepisset man typisk får servert av folk som ikke forstår seg på kaffe. Da tar jeg heller noe annet. En kopp te eller varm sjokolade.
Jeg lager jo kaffen min i en tradisjonell dryppmaskin (“kaffetrakter”) slik at det jeg fremstiller teknisk sett er “Cafe Americano” slik man får den servert i Colombia. Jeg er ikke spesielt begeistret for espresso og annet som trykkokes eller “steames” og typisk serveres i ørsmå kopper med masse sukker. Det samme gjelder tyrkisk, libanensisk og etiopisk metode. Herregud noe så motbydelig. Æsj. De ødelegger jo for faen kaffen på den måten — først og fremst på grunn av sukkeret. Som alle vet er jo sukker et ekstremt farlig giftstoff som har hatt ødeleggende virkninger i alle verdens samfunn, særlig i form av fedme/overvekt men også såkalt “sukkersyke”. Det er vel bare alkoholen som er et ondere fenomen i vår kultur enn sukkeret når det kommer til ting man klassifiserer som “nytelsesmidler”. De som liker å drodle litt rundt propaganda og konspirasjonsfantasier burde egentlig klø seg litt i hodet over hvordan det finnes så mye baluba rundt “tilsetningsstoffer” og så lite rundt sukker, i den grad folk overhodet bryr seg om hva de spiser. Det virker jo ikke sånn mesteparten av tiden.
Teknisk sett er kaffe en rusgift som virker omtrent på den samme vis som tradisjonell bruk av kokablader i Andesfjellene (og khat i Etiopia), det vil si oppkvikkende og “energiserende” for eksempel om morgenen før man skal på jobb og det ene med det andre. En venninne av meg hadde et kaffekrus som sa “ikke snakk til meg før jeg har fått morgenkaffen min” og det oppsummerer jo ganske greit det forholdet folk ofte har til kaffe. Det er et dopingmiddel. Et prestasjonsfremmende stoff som mange helt usjenert innrømmer at de er avhengige av for å kunne fungere i hverdagen. Det føles helt normalt, ikke sant? “Kaffekulturen” er verdensomspennende og i det store og hele sosialt akseptert. Jeg tror mange ville oppleve det som støtende å bli beskrevet som narkomane på grunn av kaffeforbruket sitt, fordi de har allerede en etablert fantasi om hva “narkomani” betyr og det inkluderer absolutt ikke deres egne vaner. Imidlertid er det jo sant, ikke sant? Hvis man vet med seg selv at man vil fungere vesentlig mye dårligere hvis man ikke får morgenkaffen sin så er dette selve definisjonen av narkomani. Sånn er det med diverse andre stoffer også, inkludert visse legemidler. De zombiene man kan observere ute på gata er jo egentlig bare ekstreme utslag av det samme prinsippet som fremkommer når man føler at man bare må ha det eller det stoffet for å fungere “som normalt”, inkludert ikke minst kaffe. Imidlertid opplever jeg det som ganske udramatisk. Kaffe er ikke ufarlig, men det er relativt harmløst så lenge man ikke overdriver til en sånn grad at man får nervøse rykninger (som er et kjent fenomen).
Selv kjenner jeg bare noen få som er virkelig troverdige med kaffeavhengigheten sin – inkludert hun jeg nevnte med den komiske koppen – men ingen av dem ville identifisere seg selv som “narkomane” — og det ville sannsynligvis ingen andre heller. De er jo flinke folk som går på jobb og i det hele tatt. Jeg vet ikke. Hva skal man kalle det da? Igjen må jeg henvise til at de synlig narkomane bare er toppen av dette isfjellet, selv når vi snakker om tunge stoffer som heroin og kokain. Det brukes veldig mye av det der ute og de fleste brukerne har “kontroll” i den forstand at de holder styring på livet sitt selv om de bruker stoff. Selv blant idrettsfolk og de med typiske “toppjobber” finnes det tidvis ganske utstrakt bruk av både lovlige og ulovlige stoffer som påvirker prestasjoner, humør, sosiale egenskaper og det ene med det andre. Et av dem er kaffe, men kaffen har vi et helt opplegg for. Det er faktisk ikke urimelig å si at vi har en kaffekult både i Norge og andre land, som imidlertid støtter kapitalkulten i sin posisjon som dominant verdensreligion og derfor hører man nesten aldri noen protester mot bruken av kaffe som hverdagslig dopingmiddel særlig på jobb. Kaffen leverer et lite men betydelig bidrag til “å holde hjulene i gang” innenfor den større samfunnsøkonomien, hvor “bevegelser av mennesker, gods og kapital” er hva alt handler om. Dette er selveste systemet, det vil si den uroen som medfører kapitalvekst hos de som har posisjonert seg godt. De er jo avhengige av at ting beveger seg. Den rikeste ene prosenten blant oss – som kontrollerer over halvparten av alle verdier og all eiendom – tjener ikke penger når økonomien stanser opp. Si for eksempel når samfunnet stenges ned på grunn av pandemitiltak. De som utnytter, misbruker og føkker andre mennesker for å generere kapital til seg selv – og tjenerskapet deres, det vil si “den politiske høyresiden” – er derfor sterke motstandere av alt som forhindrer folk fra å dra på jobb og utføre “aktiviteter” ellers. Sånt rammer jo kapitalflyten.
