En løgner er enhver den som distribuerer misinformasjon. Ferdig diskutert. Vedkommendes “intensjoner” er mindre viktig. Problemet er at de lyver. De snakker ikke sant. De prøver ikke engang å snakke sant. Fordi de er ikke motivert av sannferdighet, de er motivert av hva som er bekvemt for dem selv. De lever på noe slags intellektuelt steinaldernivå hvor all informasjon i nærheten enten er til nytte for “prosjektet” deres her og nå, eller ikke. Det finnes ingen plan og styring ut over instrumentell egennytte. Dette er ikke “narcissistisk” så mye som det er bare innskrenket og smålig. Løgneren lever i barnets regressivt psykologiske tilstand. På grunn av trauma eller annen tilpasningsforstyrrelse etablerer de aldri en sunn voksenmentalitet, med klare grenser mellom fantasi og virkelighet. Ansvarlighet er et ukjent konsept for dem.
For et drøyt tiår siden etablerte jeg en litterær skikkelse jeg kalte Hare (men hans egentlige navn er Edgar Skorgen). Navnet Hare fikk han fordi han tidlig på 80-tallet hadde et band som ble kalt Hare Rama. De spilte ny bølge musikk. Plata de ga ut selger for høye beløp blant samlere. Senere i livet ble Hare pornoskuespiller og noen slags “halvgangster” i England. Vanket sammen med tvilsomme typer. Han ble utvist derfra i forbindelse med opprullingen av Retterdon-drapene og “Operation Century” (se Google for detaljer hvis dette er ukjent historie). Han vendte tilbake til Norge hvor han sporenstreks havnet i fengsel på grunn av en narkoaffære. Et mislykket forsøk på å etablere seg i det kriminelle miljøet her som medførte gjeld til noen leverandører som mistet varene sine da han ble tatt. Historien, slik jeg den gang skrev den, begynner met at Hare har permisjon fra Rongla (“Rong Landsfengsel”) for å gå i begravelse. Noen forteller ham noe som gjør at han ikke vender tilbake etter permisjonen. Han går på rømmen. Siden baller det på seg.
Kriminologi må antagelig betraktes som en akademisk spesialdisiplin som er i slekt med både psykologi og sosiologi. Studiet handler om statistiske og andre årsakssammenhenger mellom atferd og kriminalitet. Noe skyldes bevisstløshet, men for det meste vet folk når de går over grensen og involverer seg i kriminell virksomhet. Fra en forfattende fortellers synspunkt ligger det interessante i å spekulere rundt imaginære personers psykologiske egenskaper, samt naturligvis nok dramatisk forviklingskomedie til at selve historien blir interessant. Hva er det folk tenker i det øyeblikket de velger denne typen risikoatferd? Det ender jo aldri bra. Det at man i det hele tatt hører om kriminelle og deres virksomhet er i seg selv et tegn på at det aldri går bra. Fengselsbefolkningen dokumenterer at selv om forbrytelser kan lønne seg så lenge man har lykken med seg kommer det alltid et tidspunkt når lykken snur. Hvor man befinner seg og hva man har i lommene når uflaks bestemmer seg for å dukke opp kan ha mye å si for hva slags fremtid man har fra og med dette tidspunktet. Uansett hva man ellers kan si om det å havne i fengsel er det ingen tvil om at fengselslivet er en innskrenket sosial kontekst. Det har uforholdsmessig mye å si hvem man havner der sammen med. Relasjonene man etablerer er ikke de man vanligvis ville ha følt seg komfortabel med.
Det finnes enkelte kjeltringer som har profesjonell innstilling og et forretningsmessig forhold til virksomheten sin, med relativ kontroll over seg selv og detaljene ellers, men de fleste er idioter. Dumme mennesker som gjør dumme ting og angrer på det etterpå. Det er liten statistisk sannsynlighet for at en hvilken som helst tilfeldig utvalgt kjeltring skal ha noen utpreget ærlig personlighetstype, men samtidig er det umulig å oppnå kreditt, godvilje og annet som man behøver for å lykkes i narkobransjen hvis man ikke betaler det man skal, når man skal, og til de rette folkene. Alle forstår at Hare, som jeg nettopp presenterte, ikke har noen “objektiv skyld” – han sitter jo i fengsel – for at varepartiet han hadde ansvar for gikk tapt, men allikevel er det et problem. Det representerer fusk i maskineriet og et økonomisk ansvar som forplanter seg videre i leverandørkjeden. Derfor kan det hende at han må gjøre noen en tjeneste for å dokumentere at han fortsatt er på laget. Han har ikke tenkt å svike noen. Han er “en av gutta” som stiller opp for å gjøre opp. Også i fengsel finnes det jobber som må gjøres.
“Forbrytelsens psykologi” er et gammelt litterært tema. Med mindre man har noen slags psykiatrisk lidelse befinner jo alle mennesker seg i en sammenheng av årsaker og virkninger, motiver og handlinger, som i det minste har noen slags indre mening for individet, selv om det kan se tilfeldig og kaotisk ut for en ytre observatør. Bortsett fra noen få psykoer som alle typisk holder avstand til så har folk grenser. Mens det kan være greit å begå væpnet ran blant en typisk fengselsbefolkning så er det aldri greit å begå overgrep mot barn. Forbrytere har bare færre og andre grenser enn borgerskapet, men også de kommer til et punkt hvor de melder pass. Og i den grad de et tilknyttet noen slags “mafia” så lever de ofte under svært rigide regler for selvfremtillling og generell atferd, vesentlig mye strengere enn i samfunnet forøvrig. De er jo ikke individer overfor omverdenen, de er representanter for den “mafiaen” de tilhører. De bærer uniform, så å si, selv om dette ikke nødvendigvis betyr noen synlige, ytre kjennetegn. De som behøver å vite vet. Det ironiske med slike sammenslutninger er at vi må se til visse militære våpengrener, til og med deler av politiet, for å finne like rigide koder for indre disiplin, samhold og plikt overfor gruppen. Slik at når Hare fikk beskjed om at han måtte “sende en melding til” – banke opp – et slikt mafiamedlem som han satt i fengsel sammen med, som en gest til de han skyldte penger, kalkulerte han med at han ville være bedre tjent med et liv på rømmen fra myndighetene og noen narkolangere som bare bryr seg om penger enn å ha en hevnlysten mafia – som aldri tilgir og aldri glemmer – på nakken. Ingen av delene er bra men det ene er verre enn det andre. Han hadde sett for seg en “streit” fremtid etter endt soning men en plutselig beskjed snudde alt på hodet for ham. Men nok om det. De som vil vite mer må kjøpe boka, som for øyeblikket ikke eksisterer.
