Jeg forstår hva de føler men jeg er usikker på metoden. Hvis jeg har lyst på øl – som hender, men på ingen måte like ofte og like mye som da jeg var en ung villmann – og det ikke finnes øl å få kjøpt i butikken, eller engang butikker som selger ting i rimelig nærhet av der jeg bor, virker det opplagt at jeg må brygge det selv. Dette krever litt håndverk, pluss utstyr og fikkel men det er ikke vanskelig. Hvis man klarer å lage en saus klarer man å brygge øl. Jeg opplever det ikke som naturlig å spørre noen om lov til å brygge øl, det er mer et spørsmål om jeg gidder alt styret. Det er jo en jobb som må gjøres. Meh. Enden på visa blirr at jeg kjøper øl i butikken når jeg vil ha øl, for det går an.
De på bildet ovenfor demonstrerer mot alkoholforbudet i USA, som foregikk på omtrent den samme tid og av omtrent de samme årsaker som i Norge, med omtrent de samme konsekvenser (bare mye verre i USA). De hadde plenty butikker men det var ikke lov å selge øl. Jeg har ikke satt meg inn i detaljene rundt lovligheten av eventuell hjemmebrygging av øl under forbudstiden verken der eller her, men jeg er rimelig sikker på at dette var en relativt vanlig ting å gjøre. Jeg ville sannsynligvis gjort det selv hvis jeg levde da, mildt indignert over at noen prøver å ta fra meg enkle og relativt harmløse livsgleder. Jeg er ikke noen fyllik som drikker meg dritings og går ut for å lage bråk (selv om det riktignok har skjedd et par ganger gjennom tidens løp), øl er en normal del av en normal husholdning (det er også vin, for den saks skyld). Unormal bruk handler om individuell idiosynkrasi, ikke om varens status som normal. Man kan ikke straffe Per for det som Pål har gjort.
Problemet med å brygge øl er at det ligner ikke på det å lage kaffe. Man kan ikke bare brygge seg en flaske øl på kjøkkenbenken når man har lyst på en. Det blir mengder eller det blir ingenting. Dette er de aktuelle alternativene. Tyve liter er et normalt hjemmebryggerkvantum og det tar – mas o menos – omtrent fjorten dager å komme seg fra man starter til ølet er ferdig tappet på flasker. Deretter kan man enten vaske ned utstyret og sette det til lagring … eller man kan umiddelbart starte en ny runde. Man rekker to runder til før det man først tappet har fått satt seg sånn noenlunde, selv om jeg ville anbefale det dobbelte, altså to måneder på flaske før ølet er drikkeklart. Problemet med å ha det gående på dette viset er at man ender med 16-17 liter øl hver fjortende dag, som blir et ganske drøyt konsum i lengden hvis man skal drikke alt opp etterhvert. Selv foretrekker jeg ofte mange dager i strekk uten noe alkoholinntak. Plutselig når man lager lager har man et lager. På det meste hadde jeg mange hundre liter øl på flaske stående både her og der i skap og hyller, samt overalt ellers. Dette var komisk for de som kom på besøk, men også praktisk. Det siste de behøver å drasse med seg opp i skogen er mere øl.
Hvis vi spør hvor lenge øl har blitt brygget i Norge snakker vi sikkert om noen tusen år. Ingen vet. Brød, grøt og øl er jo de tingene man typisk lager med korn og vi skal ikke særlig langt tilbake i tid før de eneste matvareproduktene som var å få tak i var de man lagde selv. Å brygge øl var noe alle kunne lenge før det å koke kaffe ble en ting noen gjorde. Det var en tid da det var stor vanære forbundet med det å ikke kunne sette frem godt øl til gjester som kom. Kjøpeøl fantes ikke så det var rimeligvis et spørsmål om å mestre bryggerkunsten. Det er som sagt ikke vanskelig, men man må være nøye med mengder og prosedyrer, samt ikke minst hygiene. Det er ikke uvanlig at smilet stivner i ansiktet på de som har blitt lovet øl så snart de får tilleggsopplysningen om at det er hjemmelaget, men de senere årene har sett en slags renessanse for hjemmebryggingen, noen ganger på semiprofesjonelt nivå. Folk lager tildels mye bra vare det ute. Det er ikke lenger slik at det beste man som regel kan si om hjemmebrygg er at det er “interessant på smak”.
