Siden det er lærerstreik gjør jeg det til min oppgave å være belærende i noen minutter.
Hvis det ikke er verdt å dø for er det heller ikke verdt å slåss for. Ikke engasjer deg i en konflikt hvis du ikke er rede til å drepe eller dø. Slik er min innstilling. Mange vil synes den er ganske fascistisk. Selv tenker jeg imidlertid på det som usentimental realisme. I utgangspunktet er jeg en fredens mann, men hvis det først skal være noe faenskap så skal det være hele veien. Det blir for tasslete med kyss, klapp og klem. Stamtavlen min inneholder et assortert utvalg av berserker og fæle troll. Jeg tar etter dem. Sånn er realitetene.
Selvforsvar handler etter min mening om å nøytralisere trusselen, evakuere situasjonen og deretter kontakte de relevante myndigheter for videre utredning av saken, noe som taktisk sett kan foregå på mange ulike måter, men strategien er alltid den samme: Nøytralisering, evakuering, debriefing. Mest av alt handler selvforsvar imidlertid om å ikke oppsøke situasjoner hvor drastiske tiltak kan bli påkrevet uten å ha tilstrekkelig sikring i et slikt antall kompetent mannskap at dette i seg selv virker nøytraliserende på fiendens hensikter.
Det forbløffer meg like mye hver gang når folk tenker annerledes enn dette.
Hvis det er èn prosents sjanse for at man skal bli angrepet må man forholde seg som om det er hundre prosents sjanse for at slikt angrep vil inntreffe. Følgelig er taktisk posisjonering i forhold til omgivelsene et viktig strategisk element. For eksempel må man aldri bevege seg inn i en “boks” uten å ha minst to forskjellige men likeverdige utgangsstrategier. Den eneste aktuelle form for “seier” som er verdt å betrakte er at man overlever og kommer seg videre. Bare når dette fremstår som usikkert bør man engasjere i direkte, fysisk konfrontasjon. Kan man på noe som helst annet vis evakuere situasjonen er dette hva man bør gjøre. Det å felle en intetanende fiende med rifle og kikkertsikte er etter måten “trygt” men hvis man snakker om nærkamp finnes det ikke noe slikt som en sikker måte å nøytralisere opponenten.
De som ønsker å føle seg trygge har dessverre landet på feil planet. Våkn opp. Du har kommet hit for å dø. Men først skal du leve og gjøre de tingene du synes at du bør gjøre. Ditt livsprosjekt, så å si. Hvordan går det med det? Jeg kan ikke understreke sterkt nok at uansett hva greia di er så er fokus og disiplin det eneste som fungerer. Hvordan du skal tilegne deg dette er ditt problem, men jeg kan fortelle deg at om du ikke gjør det så vil du mislykkes med alt du ønsker å oppnå. Livskunst består i å ta livet grav fette alvorlig men samtidig le av det. Høres det alt for enkelt ut? Det er på ingen måte enkelt. Når — eller hvis — du klarer dette har du oppnådd mestergrad, uansett hva slags disiplinær metode du fordyper deg i med det formål å mestre deg selv.
Din primærfiende heter frykt. Hvis du studerer omgivelsene dine grundig vil du legge merke til at mange prøver å manipulere deg med frykt, hovedsaklig gjennom å fylle hodet ditt med bilder av alt du bør frykte. Dette blir ganske overveldende for mange. De mister grepet og faller inn i et nevrotisk handlingsmønster hvis formål er å fremkalle trygghetsfølelse men hvis konsekvens bare er å forsterke angsten. Tenk på frykten som en villhest som er fanget inni deg. Din oppgave er å temme beistet. Hva kan du gjøre? Det vil neppe fungere hvis planen din er å angripe den med en kjepp. Da vil den bare dundre vilt med tordenen sin helt til du blir paralysert av skrekk og noe slags rovdyr vil se sin sjanse til å stjele ressursene dine. Sånt skjer hver dag. Universet er ikke et vennlig sted. Gud er ikke god.
Folk som er paralyserte av skrekk er i realiteten zombifiserte. De vil gjøre hva som helst for å tjene den herren som av og til gir dem noen øyeblikk med trygghetsfølelse, enten dette består i religion, narkotika, karismatiske personligheter eller politisk ideologi. Eller hva som helst annet som tjener det samme formål. Det eldste trikset i manipulasjonshåndboka er å appellere til frykten. Hvis noen klarer å lure deg til å fly på frykten din med en kjepp har de i realiteten hensatt deg i en Matrix-lignende situasjon hvor du tjener som energikilde for formålet deres. Om og om igjen vil du gjøre de samme dumme tingene og like lite vil det nytte hver gang for deg personlig, men “saken” vil tjene på denne din undergang. Fordi “saken” handler om å spre frykten helt til den blir som en veldig gresshoppesverm som fortærer alt på sin vei. Ta deg i akt for de som prøver å skremme deg med gapakjeften sin, for de er ikke dine venner. Hvem har noe å tjene på at du er redd? Ingenting blir bedre gjort av at de som gjør det er redde. Du kan tro hva du vil men slik er virkeligheten.
