Jeg opplever ofte å være i utakt med tidens trender. På den ene side kan vi si det blir helt feil når en mann i sekstiårsalderen er “trendy” men på den annen må vi faktorere inn at det har jeg egentlig aldri vært. Det er ikke noe som har kommet med alderen. Det å være utrendy er et talent jeg har hatt siden jeg var liten. Mest – tror jeg – fordi det er noe som ikke klikker helt med den økonomiske sansen min når folk betaler dobbelt så mye og vel så det for “merkevarer” mens man kan få ting med teknisk bedre kvalitet (men uten logo) til en vesentlig lavere pris. Det er noe der. Noe jeg ikke forstår. Noe religiøst? Jeg vet ikke. Men det må jo være noe som motiverer folk til å kjøpe ting de egentlig ikke har råd til for å late som om de har penger de egentlig ikke har. Men hva vet jeg. Vi mennesker er veldig tenkende skapninger.
Noen dager senere begynner det å komme inn mer detaljerte rapporter etter orkanen Ian som nylig traff Florida. Store materielle skader på alle typer menneskeskapte strukturer, som var å forvente, men det virker som om evakueringsprogrammet har fungert bra. Det er ikke så mange døde, ihvertfall ser det ikke slik ut. Imidlertid ser det ut som om dette blir en dyr erfaring for Florida. Noen steder kommer man ikke engang frem til fots, så mye skrot og vrakrester som ligger sammenfiltret der hvor det tidligere var et stort nabolag med hus og mennesker. De sender inn droner for å hente ut bilder av situasjonen. Det er så man må lure på hvor de skal gjøre av alt skrotet. Kommer de til å bygge alt på nytt? Det kan bli et problem både med finansiering og forsikringsordninger. Men foreløbig er det mest et opprydningsproblem.
Mindre naturlig er opprydningsproblemet i Ukraina. Eller kanskje vi bør si at det er mer direkte menneskeskapt. De som har vært litt sånn heia Putin i flere år nå snakker ikke like høyt lenger. Det er ikke enkelt å forklare det som skjer. Det virker ikke nødvendig uten at man stiller opp premisser som befinner seg tildels langt inni koko-labyrinten. Når var det sist en angreprskrig som handlet om å ta land? Det virker som om prosjektet først var en USA-modellert aksjon for “raskt regimeskifte i vår egen bakgård” men siden har alt endret karakter og blitt noe mye mørkere. Russland har allerede tapt denne krigen, uansett hva som skjer fremover. De politiske skadevirkningene oppveies ikke av noe det er mulig å oppnå med felttoget i Ukraina — og verre blir det for hver dag som går. Derfor er russerne de som er mest bekymret for hvor dette skal ende, noe som vanligvis ikke virker styrkende på verken pågangsmot eller gjennomføringsevne. For dem er alle valg dårlige valg.
Det har blitt trendy å slenge rundt seg med slagord “til støtte for Ukraina” eller i det minste ha et flagg som profilbilde. Slike ting. Det betyr selvfølgelig ikke et milligram med mannskit for selve situasjonen men det får de nevrotisk maktesløse til å føle seg bedre. Nå er de deltagere i noe stort og meningsfullt. En folkeaksjon! For noe jævla sludder. For et år siden visste de knapt at Ukraina eksisterte og nå er de plutselig deres beste venner. Det ville vært bedre å ta all denne situasjonsmessige godviljen og kjøre den i en hurtigmikser helt til den blir en glatt emulsjon som man kan smøre utover hele året i form av vanlig menneskelig anstendighet som man praktiserer hver dag, ikke bare som et skippertak når krisa kommer.
