Villmarksteknikker (engelsk bushcraft) er overlevelsesteknikker for bruk i villmarken. Villmarksteknikker omfatter blant annet båltenning, sporjakt, jakt, fiske, bygging av bivuakk, navigasjon (gjerne uten kart og kompass), bruk av verktøy som kniv, øks og sag, sanking, finne drikkevann, verktøymaking (eksempelvis produksjon av tau og hyssing), med mere. Det meste av villmarksteknikkene har selvfølgelig røtter langt tilbake i tid, men de har fått en renessanse i nyere tid hos urbane mennesker som ønsker å lære mer om hvordan man kan overleve i samarbeid med naturen. Villmarksteknikker har blant annet blitt behandlet eller brukt i mange TV-programmer, såvel som videokanaler på forskjellige nettsteder.
(Wikipedia)
For hver ene eventyrer som vandrer freidig ut i villmarka (mer eller mindre korrekt definert) for å se hva de får til å raske sammen når de ikke har sivilisasjonens mange støttefunksjoner rundt seg til enhver tid, må det jo være mange tusen som bare fantaserer om det, med en viss grad av utløp gjennom at de følger folk som lager videoer om denslags på YouTube. Selv forbinder jeg dette med barndommen. Så lenge jeg kan huske har jeg holdt på ute i skogen med alle mulige slags opplegg med “hytter i trærne” og hva det enn skal være. Mye av det som sorterer under kategorien bushcraft på nettet er bare komisk – type Robinson Crusoe i Tøyenparken hvor man til og med kan høre biltrafikk i bakgrunnen – men noe som er litt mindre komisk er hvor populært sånt er. Selv de mest talentløse “speiderne” der ute oppnår typisk mange millioner visninger på greiene sine, enten det er en “snakkevideo” eller en hvor de bare viser hvor flinke de er til å bygge gapahuk, samle inn ved og fyre opp bål, og så videre. Mitt inntrykk er ellers at folk oppnår noe omkring en vanlig arbeidsinntekt når de passerer omtrent hundre tusen følgere, så når man kommer opp i milliontall blir det naturligvis snakk om “de store vinnerne” innenfor YouTubes reklamefinansierte partnerprogram. Enten du vet det eller ikke: Folk har blitt mangemillionærer på grunn av dette opplegget.
Mange av de største kanalene på YouTube driver bare med fjas og tull i ADHD-tempo, med mye skriking og fakter, hvor prænking regnes som den aller hurtigste vei til seertoppen — slik at i det store bildet er selv dustete bushcraft å foretrekke fremfor “russehumor på steroider”. Det vanligste formatet innenfor villmarksteknikk er “enslig mann med kamera” (eventuelt i følge med hund, men det er sjelden fler enn bare èn person i bidet) som jobber alene og flytter rundt på kameraet selv. Mye av “videografien” handler om statisk kamera fokusert på noe slags fikkel de holder på med, som etterpå klippes sammen til en noenlunde fornuftig sekvens av mange slike installasjoner — i hva jeg antar er en like ensom “postproduksjon”. Siden er det jo bare å publisere saken og vente på at man skal bli oppdaget av det ganske store publikummet som liker sånne ting. Dessuten finnes det sponsorer – typisk folk som selger diverse villmarksutstyr – som ofte er villige til å kaste enda mer penger inn i potten til de som allerede når ut til et stort publikum. De behøver ofte ikke engang å bedrive “aktiv agitering” for et produkt, fordi det er mye mer effektivt – og subtilt – når publikum “selv oppdager” at disse villmarksfriskusene bruker en bestemt type utstyr. Altså det man kaller produktplassering vel så mye som det vi tradisjonelt forbinder med reklame. Når det er sagt så er det jo visse opplagte ting som man bør ha med seg; hvorav øks, kniv og sag er de åpenbart mest nyttige. Feltspade er også ofte kjekt å ha.
Fra min sysnvinkel er det mest spennende å se hvor “håndverksmessig kompetente” de er. Noen har åpenbart holdt på med verktøy før mens andre kløner litt mer med ting som ikke burde være vanskelige. Dessuten er det mange naive idèer om “naturen” blant de unge og urbane. Det er for eksempel ikke “bedre” innenfor noen meningsfull horisont av etikk å heller velge “et tre som allerede er dødt” når man skal samle sammen materialer til å bygge trehytta si med, fordi døde trær har en viktig funksjon i skogen. Eller sagt på en annen måte: De er ikke så døde som folk tror. (De interesserte kan/bør forske videre på egen hånd.) Poenget med å velge “døde trær” er i nesten ethvert tilfelle at de er tørre materialer. De er ferdige med å krympe, vri seg og denslags. Uansett, folk får nå etterhvert laget noe. Det blir i det minste en rigg som fungerer som ly der og da, selv om løsningenes varighet noen ganger ikke ser særlig bra ut, foruten at de lager mye snålt som jeg ikke skjønner poenget med. Hvorfor trenger man for eksempel et “utkikkstårn”? Herregud. Men det er heller ikke poenget. Det er jo videoen som er er poenget. Det er derfor bare nødvendig at ting ser bra ut innenfor en tidshorisont av høyst et par dager. Uansett hvor permanent man eventuelt tenker at det man bygger skal være så er det jo strengt tatt bare en filmkulisse innenfor konteksten av det man “egentlig” driver med, som er å lage villmarksvideoer på YouTube. Eller underholdningsprodukter om du vil.
Noen ganger slår den “automatiske oversetteren” litt galt ut. Jeg ble tiltrukket av en tittel: Bygg din egen grav i fjellet. Jaha, liksom. Hvordan fungerer dette? Jeg vet hva en slik ordstilling betyr på norsk og jeg tror ikke det betyr det vedkommende som laget videoen tror. Det vi ser på her er sannsynligvis en misoversettelse av det engelske konseptet dugout, som betyr at man graver seg ned i bakken med ihvertfall noen deler av hytta. Ofte velger de en skråning hvor de graver seg til sånn at bakveggen ligger omtrent jevnt med terrenget mens forsiden er rigget til med noen stendere og overliggere. Om de behøver et enda større dansegulv kan de også bygge en plattform foran “graven” sin. Sånn sett er konseptet velkjent, men variasjonen i akkurat denne videoen var at han baserte seg på materialer fra en sammenrast gammel tømmerkoie som han startet med å røske fra hverandre og sortere i sine enkelte deler. Der var det mye brukbart, særlig en stabel med tykk gulvplank, som jo er vanskelig å lage til ute i det ville hvis man ikke i det minste har motorsag. Ellers hadde fyren åpenbart noen slags håndverksbakgrunn, etter alt å dømme tømrer. Han var litt i overkant flink med hjørner, fusinger, spesialtilpasninger og innfesting. Folk får ikke til sånt på første forsøk og jeg så ham aldri gjøre noe to ganger i videoen, eller engang virke usikker på hva han skulle gjøre. Det var bare pang pang, rett på sak, uten noe prating på noe språk, rutinert og selvsikkert på alle måter. Følgelig ikke noen realistisk “instruksjonsvideo” for de som lurer på hvordan sånt blir gjort, men underholdende for de som allerede kan det han viser frem.
