Snakk norsk for fanden

Madre de diablo – “djevelens mor” – er et relativt kraftig uttrykk på spansk. På norsk må vi sannsynligvis gå helt til svarte faen i helvete før det blir omtrent like intenst. Vi pleier imidlertid aldri å nevne mor hans. “Fandens oldemor” er ganske vanlig, men det handler egentlig om å være nonspesifikk, ikke om å fremføre forbannelser. Sagnfiguren Satan er sannsynligvis mye eldre enn de religionene som bruker ham som skremsel. De gamle hedenske religionene pleide da også å ha noen ganske skremmende fremtoninger som “kongen av dødsriket” og den typen ting, eventuelt som en kontinuerlig virkende ond kraft, la oss si som en særlig dårlig nabo eller et mentalt forstyrret familiemedlem. Du liker det ikke men det er ikke noe du kan gjøre som ikke bare gjør alt verre. Det må bare gå sin gang. Til og med de strikt sekulære bruker uttrykk og metaforer som “sjefen for de dårlige tider” når man egentlig ikke kan gjøre noe annet enn å trekke på skuldrene. Noe har skjedd som ingen kan rå for. Naturkatastrofer og den typen ting. Mange døde, store ødeleggelser og det ene med det andre. Ingen kan si noe som får det til å gi mening, så man kan egentlig bare begynne et sted med den møysommelige ryddejobben og ellers holde kjeft.

Om det er overforsvømmelser i Tyskland eller orkankatastrofer i Amerika; man har ikke noe man skulle ha sagt mens jævelskapen står på som verst. Fjernsynsbildene taler sitt språk. Dette blir dyrt. Alle som har tid, mulighet og ellers befinner seg i rimelig nærhet bør melde seg for de som holder rede på frivillig hjelpearbeid på stedet. Hva man derimot ikke bør gjøre er å fantasere om skyld. Ingen kan med noen slags rimelighet anklages for å ha forårsaket en naturkatastrofe. Noen har imidlertid bidratt til å gjøre konsekvensene verre enn de behøvde å bli. Når det gjelder flom har for eksempel naturen utviklet sitt eget “flomvern” over noen millioner år. Mennesker har imidlertid vært litt her og der. Drenert våtmarker, rettet ut elveløp og den typen ting, for å “vinne land” som de kan bruke til økonomiske formål. Dessuten har vi hele greia med menneskeskapte klimaforandringer, som i hovedsk handler om en mer “energisk” atmosfære. Alt blir mer dramatisk. Alle kan se det med sine egne øyne, for det hender akkurat nå. Det har begynt. Det er ikke “noe som kan skje i fremtiden”. Det ligger liksom litt i navnet at en hundreårsflom ikke er noe man bør observere hvert år. Da er det noe som ikke stemmer, enten med selve konseptet eller hva det er ment å beskrive. Kanskje en eldre verden, hvor flom for det meste var noe som gikk i diverse “synkesoner” og etterhvert til grunnvann. Jeg vet ikke. Jeg synes bare de bruker ordet litt for ofte i våre dager.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Det fantes en egen norsk nettkanal for kokokonspirasjoner men det er minst femten år siden jeg oppfattet sånt som verd å engasjere seg i forhold til. Saken er uansett at de hadde en egen avdeling for vær, som handlet mye om såkalte chemtrails. Tanken er at flytrafikken slipper ut noe som påvirker været. Dette er strengt tatt korrekt, men ikke på den måten de tror. Alt som går i atmosfæren påvirker balansen, først og fremst evnen til å bære vann, inkludert ikke minst luftferdsel. Det er imidlertid ingen som styrer greia, annet enn på en passiv og indirekte måte derved at de “lar det skje” selv om de vet hva konsekvensene vil være, ihvertfall så langt som det går an å vite noe om saken. Den litt eplekjekke typen sier kanskje pytt. Hva betyr èn grad fra eller til i noe som er så stort som lufta? Omtrent det samme som èn grad for mye i din egen kropp, skulle jeg tro. Man kjenner det. Det går ikke an å late som ingenting. Feber er et problem. Du kan ikke gå på jobb og du kan ihvertfall ikke løpe maraton og den typen ting. Hvile og vente. Det er alt man kan gjøre. Det samme gjelder forsåvidt planeten. Vi må rett og slett få ned det menneskelige aktivitetsnivået. Som alle vet har vi vet dette tidspunktet utviklet en veldig travel livsstil såvel på individets nivå som i det store bildet. For eksempel har vi dannet neologismer som tidsklemma for å beskrive denne erfaringen. Hvorfor er det slik? Visse filosofer – til en viss grad inkludert meg selv – har begynt å snakke om Molok. En satanlignende skikkelse som manes frem i kraft av samtlige menneskers samlede aktivitet her på jorda. Eller den guden vi virkelig dyrker, om du vil. Vår herre, i alle økonomiske forhold, inkludert alle sine støttefunksjoner og sekundære strukturer. Molok er en metafor, et uttrykk for “pengebegjær” som fundamental drivkraft i menneskelivet. Det er også en metafor for “hvilken vei det går” hvis menneskeheten som helhet ikke skjerper seg ganske kraftig og ganske raskt, noe jeg imidlertid ikke har noen tro på. Folk er som de er. Selv om de hater hele mannskiten og synes at hele pengekonseptet er noe jævelskap så må de ikke desto mindre skaffe de pengene som behøves for å betale for seg. Sånn er det for alle. Systemet er evneveikt men det er det systemet vi har. Vi kan aldri jobbe med noe vi ikke har, bare mot det, i retningsmessig forstand. Du vet. Et mål. Et sted vi kan havne hvis vi gjør de riktige tingene i riktig rekkefølge. Jeg ville siktet mot en økonomisk balanse som ligner den på 1500-tallet. Altså at det store flertallet av befolkningen driver med “noe innenfor landbruk” og stort sett for sin egen del. Dette er realistisk med de midlene vi har for hånden. Vi kan styre utviklingen i retning av en “middelaldersk” modell, støttet av solceller og annen hyperteknologi, men essensielt sett en mer “landsby” type verden preget av flere agrokulturelle hensyn. Fordi jeg tror at hvis vi ikke gjør dette så risikerer vi å bli bumpet tilbake til 500-tallet. Et mye dårligere alternativ for alle. Det eneste som er fette idiotsikkert er at hvis Molok får bestemme så kommer vi alle til å dø.