Det er markedsdag hver tirsdag der jeg bor, men av årsaker jeg ennå ikke kjenner hadde de stengt av hele sentrum for et tiltak som er “omtrent det tidobbelte” av hva jeg så langt oppfatter som hvordan det pleier å være. Folk gikk i stim i gata og det var omtrent alt man kan tenke seg av salgstilbud – både private og profesjonelle – men det eneste jeg kjøpte var en flaske brandy av merket Felipe II – spesialutgaven – til femten euro. Søk på nettet har senere opplyst meg om at akkurat denne utgaven er å få kjøpt for 80-90 euro hos diverse vinhandlere. Så jeg kan notere meg for “et godt kjøp”. Nå drikker jeg ikke særlig mye brandy, men et glass med noe sterkvare i ny og ne blir det alltids (selv om jeg foretrekker Ron Carum med honning – altså brun honningrom – når det skal være noe, men den er strengt tatt ikke sterk, bare 25%). Egentlig skulle jeg til sentrum for å ordne noen greier med min nye spanske bank – BBVA – så at det var markedsdag kom som en overraskelse, men jeg endte selvsagt med å surre rundt mellom alle bodene og “se på ting” i timesvis etterpå.
Etter norske mål er det idiotisk lave priser på alkoholholdige varer i Spania, slik at hvis man har ambisjoner om å drikke seg ihjel så er dette definitivt et egnet sted å få jobben gjort, men det har ikke jeg. Jeg bare konstaterer at det allerede lave budsjettet mitt for denslags har falt gjennom gulvet og er nå omtrent ikke merkbart. Jeg pleide å ligge på 6-700 kroner i måneden da jeg bodde i Norge — og som alle vet tilsvarer dette ikke mer enn tre-fire flasker god vin med norske priser, pluss noen flasker øl innimellom (jeg hæler ikke boksøl og det har jeg aldri gjort). Sprit drikker jeg nesten aldri. Sånt er jo ikke bra for helsa, ihvertfall ikke hvis man etablerer det som en vane. Spanjolene er ellers temmelig liberale i sitt forhold til alkohol, men man ser faktisk nesten aldri “folk på fylla” sånn som i Norge, selv ikke når det er festlige arrangementer på gang. Man ser jo at de bøtter innpå, men det er likevel annerledes. Som jeg har påpekt tidligere virker det som om det er skammelig å være “synlig beruset” i Spania, men jeg kan ta feil om dette. Ihvertfall et de ekstremt lite glad i drita utlendinger på turistreise. Man får selvsagt “service” og folk forholder seg høflig til deg, men de holder likevel avstand, hvis du skjønner hva jeg mener.
En annen blogger bemerket i kommentarfeltet at “dyr vin” i Spania og andre sydenland er fra ti euro og oppover. Det som typisk skjer når man kjøper en slik “dyr vin” – som altså er blant det billigste man får tak i med norske priser – er at de behandler den med silkehansker (mer eller mindre bokstavelig talt), pakker den pent inn og så videre. Selv har jeg funnet vinen Monte Plogar Gran Reserva 2018, som er “adekvat” – en svært god vin – og den selger de på Lidl for 2,99 euro. Med dagens kurs tilsvarer det 36 kroner. Det er jo fader meg 70-tallspriser. En vin i denne “smaksgruppen” ville ligget på 250 kroner i Norge — og ingen ville ha reagert på prisen. Varens kvalitet forsvarer den på “adekvat” vis. Det er for mye for meg å drikke en hel flaske vin alene, så den pleier å vare i 2-3 dager etter at den er åpnet. På den annen side liker jeg ikke å drikke vin hver dag heller, men jeg har funnet et produkt som er svært innsmigrende sånn sett. Tinto Verano betyr omtrent noe sånt som “sommervin” og de selger varen i 1,5 liters flasker på Lidl for 0,85 euro – altså ti kroner – og jeg har en sterk mistanke om at hvis denne greia traff markedet i Norge til en slik pris så ville det utryddet alt annet i løpet av noen få dager. Det vi i Norge kjenner som “Sangria” er teknisk sett en Tinto Verano med valenciansk appelsinsmak, men den jeg pleier å kjøpe er sitronbasert. Ellers er jo dette dæven døtte meg en type rød saft som er skummelt drikkevennlig når det er varmt i været, som antagelig er/var hele idèen til å begynne med. Alkoholinnholdet er 4-4,5%, så mer eller mindre som pilsnerøl. Følgelig er det trygt å si at man må være forsiktig med disse sakene hvis man har tenkt p beholde et noenlunde stødig ganglag. Hvordan det lages? Jeg tipper de bruker en ganske billig rød bordvin som base. Siden tilsetter de noe brusevann, litt fruktsaft og sukker (eventuelt annet søtstoff) og serverer drikken med isbiter.
Men nå er det nok prat. Det er på tide å starte med dagens oppgaver. Her er et karibisk kultursjokk:
