Alle har hørt om Auschwitz men færre kjenner til Sobibor, Majdanek, Chelmno, Belzec og Treblinka; sistnevnte den mest “mystiske” av dem alle, siden hele anlegget ble revet ned og planert ut før tyskerne trakk seg tilbake fra Polen, eller Generalguvernementet som nazistene kalte det. Treblinka var ingen leir i den forstand. Det var et rent drapsanlegg. De som kom hit med tog ville typisk være døde i løpet av en times tid, deretter ble likene deres stablet lagvis med ved i store brenngroper, dynket med bensin og brent. Tallene er noe usikre men rundt 1,2 millioner mennesker ble myrdet her i løpet av det drøye året anlegget var i drift. Bare åtti overlevde å bli sendt hit, fordi vaktmannskapet beholdt noen menn i live en stund for å gjøre grovarbeidet med å bære likene ut fra gasskammerne og stable dem i brenngropene. Noen av disse greide å flykte etter et opprør (som ellers også medførte at anlegget ble nedlagt og revet). Det er i hovedsak derfor vi har noen beskrivelser av Treblinka overhodet.
Dessuten finnes et knippe fotografier, blant annet av de skyene med tykk, svart røyk som konstant lå over denne skogen. Treblinka var et så fælt sted som noe noen har skapt noensinne, til en slik grad at det er vanskelig å begripe. Kanskje er det selveste verdensmesteren. Altså det verste menneskeheten så langt har greid å få til. Treblinka ligner ikke Auschwitz. Det finnes ingen historier fra dagliglivet i Treblinka. Det er et taust sted, uten ruiner eller andre spor etter det som skjedde. Minnesmerker har blitt oppført siden, men bortsett fra dette er det ikke noe som ser ut som noe spesielt. Det er bare en skog. Hele affæren har noe nesten absurd over seg. Aktion Reinhard – som Treblinka var en del av – ble iverksatt etter at sikkerhetssjefen i SS, Reinhard Heydrich, ble drept i et attentat. Poenget var å drepe så mange som mulig så raskt som mulig, uten å kaste bort ressurser på å drifte et leiranlegg med fasiliteter for å oppbevare folk over tid, annet enn de par hundre slavearbeiderne man beholdt i live for å lempe lik, samt naturligvis vaktmannskapene. Treblinka var et veldig effektivt sted.
Vi kan fokusere på detaljene i dette bildet – for sjokk og avskrekkelse – eller vi kan studere det på langt hold, som en del av menneskeheten vi helst ikke bør glemme. Hvorfor ville de drepe alle jødene? Ikke var det bare dem heller, det såkalte Program T4 for ufrivillig eutanasi ble jo innstiftet allerede på 30-tallet — men da først innrettet mot handicappede og pleietrengende som nazistene mente utgjorde en netto kostnad for samfunnet uten at de hadde noen slags nytteverdi, så avliving virket fornuftig. Til dette formålet brukte de innledningsvis “gassbiler”, det vil si lastebiler med et tett rom bak hvor man kunne stue inn et antall mennesker, før man forseglet rommet, stakk en slange fra eksosen inn der og lot bilen gå på tomgang en stund. Det samme prinsippet ble brukt i Treblinka, bare med en brakettmontert sovjetisk tanksmotor til å produsere dieseleksos nok til å raskt fylle gasskammeret og drepe de rundt tusen menneskene av gangen man tok livet av i en arbeidsøkt. Hvorfor de ikke brukte blåsyregassen Zyklon B også i Treblinka er ukjent for meg, men det fantes sikkert noe regnskapsmessig i bunnen av beslutningen. Jeg tror det er i Majdanek de har et intakt gasskammer fortsatt stående. Man kan gå inn der og studere de prøysserblå – en staselig sjattering av blåfarge som produseres på samme base som drapsgassen – skjoldene på veggen. Det er fysiske spor etter Zyklon B. Noen reagerer veldig sterkt på dette. Virkeligheten slår dem i ansiktet. Egentlig planla nazistene å totalt fjerne alle spor etter leire som var til “spesielle formål” – utryddelse av store mengder mennesker – men dette lyktes dårlig. Mye infrastruktur står ennå. Dog ikke Treblinka.
Før de begynte å bygge gassbaserte drapsanlegg i 1942 fantes det vi kaller geværkulenes holocaust — som tok livet av omtrent en halv million mennesker, men som medførte stor psykisk slitasje på mannskapet. Det hele kulminerte med at Heinich Himmler ble fysisk syk av å selv overvære en økt med massedrap ved skyting, så han beordret “noe som vil skape større avstand mellom personalet og jobben” og den tidligere nevnte Reinhard Heydrich tok initiativet til den metoden nazistene senere er særlig kjent for. Akkurat denne Heydrich var en virkelig fæl fyr – senere ofte beskrevet som “den mørkeste karakteren i det nazistiske persongalleriet” – men som en hovedregel beskrev alle vitner på den tiden at det mest provoserende med nazistene var deres alminnelighet. Hva forventer man av folk som har vært med på å organisere indistrielt massemord av millioner? Bør de ikke være “annerledes” på noe slags vis? Fanatiske, ondskapsfulle, demente … noe. Men det var de jo ikke. Et overveldende flertall av alle nazister var helt vanlige besteborgere. Psykoer fantes, men dette var ikke det typiske. De fleste var akkurat som alle andre. Som deg og meg og Titten Tei. Man kunne ikke “se noe på dem”. De var for det meste saklige og rolige under avhør. Alle forklarte at “de handlet under ordre” i en kontekst hvor det å ikke adlyde ordre ikke var noen aktuell mulighet. For ikke lenge siden falt dom i det som sannsynligvis må være den siste straffesaken etter denne elendigheta, men det går ikke an å si at “saken er avsluttet” eller at ting har blitt ryddet opp. Alt som skjer er at vi snart har mistet alle som hadde noen form for personlige erfaringer fra Den andre verdenskrig. Hva betyr dette? At andre må fremføre disse minnene med andre metoder.
