En vakker vintermorgen – de er nesten alltid vakre – og jeg våkner med kulda som noen slags forening av stål og gummi rundt meg på en tettsittende måte, la oss kalle det en kosmisk dykkerdrakt, hvor det kalde og harde også er elastisk og strekkbart slik at det liksom følger en arm hvis jeg strekker den ut — og det er akkurat som det gnistrer og knirker samtidig. Hva faen er det som skjer? Elementært, min kjære doktor Watson, det som har skjedd er at jeg glemte å skru på den oljefylte radiatoren igjen før jeg gikk til sengs. Strømopplegget her er jo såpass anstrengt i de kalde månedene at jeg kan ikke trekke 2000 watt med vannkokeren på kjøkkenet uten å slå av varmeovnen i stua, hvor jeg ofte sover på sofaen heller enn å bruke enda mer strøm på å opprettholde normal romtemperatur i annen etasje hvor soverommet ligger. Man må spare på gryna, vettu. Hvis ikke har man jo ikke noe å koke julegrøt på. Uansett, det tar noen timer på å kjøle seg ned, men det blir ganske kaldt etterhvert i disse traktene hvis man ikke fyrer med alt man har.
Gløgg kommer på små flasker hvor man må blande i forholdet 1:3 med vann, noe som gir umiddelbar drikketemperatur hvis man bruker gløggkonsentrat rett fra romtemperert flaske og blander det med kokende vann fra kjelen. Enkelt er det også. Men det lønner seg altså å huske på å tilbakestille strømmen til hva den var før jeg omorganiserte forbruket for å drifte den jævla vannkokeren. Herregud. Hvor dust går det an å bli? Jeg utforsker stadig de grensene. Enda godt at det ikke var en av de dagene med både tyve og tredve kalde der ute, men det er jo ennå tidlig på vinteren. Mye kan skje. Uansett er jobb nummer en etter at man har våknet som vanlig å fyre opp vedovnen. Så snart den begynner å bite for alvor blir det jo nesten litt for mye av det gode. Det beste er å fyre èn gang og siden vente noen timer, til det begynner å bli smått ubehagelig kjølig, så fyre en gang til. Dette er også det mest “økonomiske” selv om denne sinuskurven av skiftende temperatur gjennom dagen neppe er det helsemessig mest fordelaktige alternativet. Jeg kunne ha optimalisert det ved å bruke ganske mye mer strøm, sånn som i gamle dager da strømmen var billig, men da ender jeg bare med en pervers strømregning og blir nødt til å kutte i matbudsjettet. Litt sånn engelsk det der. Heating or eating er jo det eksistensielle spørsmålet for mange briter på denne tiden.
Hvis jeg har forstått det riktig er gløgg en moderne etterkommer etter diverse krydrede og oppvarmede “vinterdrikker” – ofte basert på vin – som har eksistert ihvertfall siden Romerriket, sannsynligvis mye lengre. Dette med å krydre vin er jo noe folk har holdt på med like lenge som de har hatt vin, som sikkert ikke alltid har vært like velsmakende på egen hånd. De som har prøvd å legge vin selv, om så bare med et av de der settene som man får kjøpt, kan sikkert attestere for at kvaliteten ofte blir dubiøs. Hvorom allting er, min gløgg var helt uten vin. Det er slik jeg er vant til at den skal være. Tomte Gløgg, spedd ut med vann og varmet i en kjele. Faktisk så liker jeg ikke engang gløgg med alkohol, som folk ofte setter frem som velkomstskål når de inviterer deg til juleselskap. Jeg kjører er imidlertid alltid en plausibel unnskyldning for å forlange det barnslige alternativet i stedet for den ikke alltid like vellykkede glühwein som folk mekker sammen selv på kjøkkenet sitt. Hva har du brukt sa du? Seksti? Herregud. Ja det bør ihvertfall røske i rasken. Skal det ikke egentlig være hjemmelagd sprit oppi her? Det er en relativt uskyldig sadistisk morsomhet å få folk til å unnskylde seg for at de ikke brenner hjemme. Da jeg var yngre hadde jeg en tendens til å bli fnisete når jeg kødda med folk, men nå klarer jeg å opprettholde et steinansikt nesten uansett hvor absurd det jeg sier er. Deadpan som de sier på engelsk. Jeg tror ikke at hjemmebrenning er en del av den tradisjonelle husflid, ihvertfall ikke sør for Dovre, men det morer meg når folk får en følelse av at dette tilhører den tradisjonelle julens plikter. Syv slags kaker og en bøtte med gløgg.
Når det er sagt, nordmenn konsumerer gigantiske mengder alkohol i løpet av diverse juletilstelninger. Alle har sikkert vært på julebord med jobben en gang da ting kom litt ut av kontroll. Man hører jo noen historier. Selv har jeg vært med på å våkne opp på ukjent sted enkelte ganger – ikke bare i julen – og spørsmålet hvor er jeg egentlig? virker alltid like bra som en isbryter ved sånne anledninger. Man får være fornøyd hvis man i det våkner opp i sin egen hjemkommune. Jeg husker en gang på 80-tallet at jeg av mystiske årsaker kom til sans og samling igjen i Bordeaux i Frankrike. Det tok noen timer før jeg skjønte hvor jeg var, men jeg vet den dag i dag ikke hvordan jeg havnet der, enda mindre hvorfor. Sånt gir jo en ganske interessant bakrus. Imidlertid har jeg med alderen mistet nesten enhver sans for alkoholens mysterier. Hele opplegget er alt for ubehagelig så jeg gidder ikke engang. Det er to måneder siden sist jeg kjøpte og konsumerte en flaske vin, som er nok til å bli “småpussa” men jeg måtte hatt minst to-tre flasker til for å bli dritings på noen alkoholdement måte. Hva er vitsen? Alt som skjer når jeg blir småpussa er at jeg ser på dustete videoer på YouTube og fniser av all galskapen som andre folk finner på, mens jeg selv befinner meg relativt trygt i mitt eget hjem. Sånn har det blitt. Jeg må bare huske å holde varmen.
