Mange spør om hvordan de skal tørre å være seg selv, mens jeg spør om hvordan de tør å være noe annet. Vet du ikke at du skal dø? Bruk dette som veileder i forhold til hva du prioriterer som “viktig” i dette livet. Du er bare et stykke kjøtt som har noen krampetrekninger i noen sekunder, sammenlignet med det store bildet. Ingen bryr seg. Ingen vil huske deg. Slik er livet. Gjør din skjebne.
Jeg ser den ekle nazisoperen som blogger på denne plattformen ynke seg over at alt ikke er til hans velbehag. Jeg ser han andre vemmelige fylliken fra Drammen stønne i sin avmakts orgasmelengsel mens han runker over intoleransens puppeguri. Har jeg noen meninger om disse patetiske avskummene? Neppe. Fra mitt perspektiv er de tilbakestående. Mentalt handicappede zombier.
Hva er folk opptatt av? Det de skriver om. Var de opptatt av noe annet ville de skrevet om noe annet. Freud og jeg sier det samme. Betyr dette noe? Bare i den grad det påvirker virkelige handlinger i den virkelige verden. Inntil noe skjer er de bare stokastiske terrorister som nyter sin egen evne til å “plassere et budskap der ute” mens de later som om A ikke henger sammen med B.
Selv ville jeg uten tvil slå dem ned og fortsette med å trampe på ansiktet deres helt til de slutter å sprelle. Sånn behandler man nazister. Jeg har ingen toleranse eller tålmodighet med de som ønsker å være venner med dem. Hvis du er venn med en nazi er du også en nazi. Slik fungerer denne matematikken. Vær varsom. Marginene er mindre enn du tror og konsekvensene er veldig mye verre.
