Hvis vann er en bra ting, er ikke mye vann enda bedre? Dessverre er det ikke slik det fungerer. Litt sør for der jeg bor finnes noen ganske store “flomsletter” som noen ganger oversvømmes av vårflommen, men ikke hvert år. Ikke i 2023, for eksempel. Imidlertid medførte uværet Hans som kom i august at hele driten sto under to meter vann i en liten uke. Dette kverket selvsagt potetavlingen. Jeg vet noen som sikkert bantes stygt over dette, men jeg antar folk var forsikret. Ødeleggelsene på infrastruktur og eiendom kom jo på flerfoldige milliarder kroner. De sier at dette opplegget med mye vann som kommer inn fra sørøst er veldig uvanlig i Norge, hvor de store nedbørsmengdebne typisk faller i vest, mens østlandet i realiteten befinner seg i en regnskygge som gjør at tørke som regel er et større problem for landbruket i denne regionen en kraftig regn og oversvømmelser. Men i år hendte altså dette. Mange ble berørt av uværet Hans. Forsikringskrav etter skader på private hus og hjem alene kom på nesten to milliarder. Noen vil aldri kunne flytte hjem igjen. Boligene deres ligger så utsatt til at neste gang noe lignende skjer – og vær du trygg, dette er den nye normalen – vil de ikke få noe igjen på forsikringen.
Saken er at en varmere atmosfære bærer mer fuktighet. Dette betyr i praksis at alle værhendelser blir mer intense. Mer vind. Mer nedbør. Hetebølger og oversvømmelser om hverandre. Sånn er det med den saken. Dette lar seg på ingen måte stanse, det må bare gå sin gang. Vi er allerede førti år for sent ute med å avvikle fossile brennstoffer i forhold til en god overlevelsesprognose for kulturen vår, men skadedyra i denne sammenhengen, for eksempel de norske styresmaktene, fortsetter å utvinne og omsette jævelskapen. Selv om vi vet at det kommer til å kverke oss alle, eller ihvertfall flesteparten av oss, etterhvert som “systemene” vi baserer vår livsstil i bryter sammen. Det er slett ikke sikkert at vi har noe fungerende samfunn om tyve år — og det virker heller ikke som om folk har noen realistisk idè om føkka vi egentlig er allerede, fordi alle laller jo bare videre tilsynelatende uten noen som helst planer om å endre livsstil. Det er litt som hvordan snøen hvert år kommer som en overraskelse på folk – den samme panikken kan observeres hvert eneste år – bare i mye større skala. De er ikke forberedt. Eller rettere sagt, de best forberedte har kanskje proviantreserver for en måneds tid men selv dette er uvanlig. (Jeg er vel omtrent der selv, men et langtidssammenbrudd i forsyningskjeden til det lokale supermarkedet ville raskt bli et stort problem.) Jeg er ikke paranoid av natur, men jeg merker at det er litt frustrerende når så mange tilsynelatende er så lite “på bølgelengde” med virkeligheten. Ingen ønsker å forandre noe som helst. Vi klamrer oss til “det vi er vant til” med begge armer og begge bein.
