Nazipresidenten som snublet i sine egne kjønnsorganer

Det går ikke så bra med den selvoppnevnte sjefen for herrefolket. Når gikk det noensinne bra med ham? Han har aldri vært noe annet enn en taper. Eller rettere sagt, han har sannsynligvis aldri forstått hvor grensene går, eller muligens trodd at de ikke gjaldt for ham – han Donald er jo slik en spesiell gutt – verken i finansiell, juridisk, politisk eller sosial forstand. At han er et 24 karats rasshøl er imidlertid èn type problem, som kun er av moralfilosofisk karakter, det er jo ikke forbudt å være et svin. Men vi har beveget oss over i en helt annen kategori av kaos når statsadvokaten tar ut tiltale — etter hva jeg hører er det snakk om totalt 34 forskjellige tiltalepunkter, men detaljene er ikke kjent.

De “konservative” – Trump er på mange måter en legemliggjøring av hvordan ordet konservativ har mistet all mening – protesterer og kaller det en politisk motivert sak. Lengst av alle går Floridas guvernør Ron DeSantis når han melder på Twitter at Florida ikke kommer til å samarbeide i denne prosessen – i praksis at han “nekter å utlevere Trump til et annet påtaledistrikt” hva nå enn det vil vise seg å bety – og for godt mål tar han med at dette opplegget er “Soros-finansiert” — som i klartekst betyr at det er jødene som står bak det som skjer. For bare noen dager hadde Trump en underlig seanse i Waco, Texas, på tredveårdagen for beleiringen av Branch Davidian-kulten, som utviklet seg på omtrent verst tenkelige vis. Alle døde i en eksplosiv brann, og slik endte den historien. Men samtidig startet legenden om det amerikanske individets heroiske kamp mot de føderale myndighetene, “sosialismen” og – det seneste påfunnet – woke-ideologi (et ord som later til å bety “alt som truer den hvite, kristne kjernefamilien som samfunnets fundament”). Det flest bet seg merke i var at han ved et tidspunkt spilte av lyden av et kor som sang den amerikanske nasjonalsangen, bare at dette koret er sammensatt av individer som sitter fengslet i sammenheng med stormingen av kongressen den 6. januar 2021 – på en dag som inntil da var mest kjent som de hellige tre kongers dag – og som de tidligere nevnte “konservative” ofte beskriver som politiske fanger. Hva er meningen med alt dette?

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Det åpenbare er som regel akkurat hva det ser ut til å være. Trump har èn personlig superkraft, som også er alt han har, men den har brakt ham dit han er i dag — og dette er en nærmest reptiliansk evne til å sanse svakhet i folk og øyeblikkelig omsette dette til fordeler for seg selv. Trykke på og trykke på, aldri gi “offeret” noe som helst slags pusterom. Slik sett er han nærmest en profesjonell undertrykker av alt og alle i sine omgivelser, en som leder gjennom systematisk terrorisering og “verbal vold” og som ikke ser ut til å kjenne noen grenser for hvor stygt det kan tillates å bli. Til gjengjeld henfaller han øyeblikkelig til underdanig atferd overfor slike som er upåvirkelige av “sjarmen” hans. Et godt eksempel er Putin, som nærmest definerer begrepet “pokerfjes”, eller ihvertfall inntil ganske nylig. Han har jo stelt det til for seg selv i det siste, men det blir en off-topic digresjon (som igjen er en tautologi). Siden vi allerede er der kan vi jo ta med at i åndelig forstand ligner Trump på en gal mann som løper skrikende rundt i kålåkeren, men nå har han nettopp snublet i sine egne kjønnsorganer og landet med ansiktet ned i en kuruke — og da mener jeg ikke en kur-uke (som han sikkert ville hatt godt av) men en ku-ruke, nærmere bestemt den himmelkua som beskrives i det gamle Gilgamesj-eposet (jeg sa jo at vi er i kålåkeren nå) og det den har etterlatt seg i maktpolitisk forstand, selv om det egentlig var en himmeltyr og det som kommer ut i andre enden av disse rent teknisk sett kalles bullshit. La oss si at tyren var trans. Derfor en kuruke – selv om vi på norsk ville kalt det mannskit, ihvertfall hvis man kan norsk – poenget er uansett at Trump er i trøbbel. Så hva gjør han? Det eneste han kan, som er å gå til fullt frontalangrep med alt han har. Og heiagjengen heier på.

Til tross for at jeg ofte sjonglerer med mange slags eksotiske fakta og emneområder er jeg ingen komplisert mann. Hvis det oppfører seg nazi så er det nazi. Ferdig diskutert. Hvordan vet man om det oppfører seg nazi? Man bruker jødetesten. Den består i å skifte ut det ordet de bruker om dem som de agiterer mot med ordet “jøde”. Hvis det høres ut som noe Josef Goebbels kunne ha sagt om jødene under det tredje rikets velmaktsdager så er det vi observerer nazi. Det var bare nødvendig å blande inn jødene for å gjennomføre det egypterne ville kalt “åpningen av wadjet” — altså det hellige øyet, det man bruker til å se på sannheten med. Beklager til jødene for dette, forsåvidt, men jeg tror ikke dette er noe som plager dem i noen stor grad, de er jo heller ikke spesielt glad i nazitendenser som dukker opp i samfunnet fra tid til annen og på ymist vis. Akkurat dette med fascisme, nazisme, falangisme, peronisme og gud-vet-hva-isme er forsåvidt et modernistisk fenomen som er tilknyttet “politisk diskurs i kjølvannet av Marx” siden hele opplegget begynte med – og fortsetter den dag i dag som – en reaksjon mot hva vi må kalle “det venstrepolitiske komplekset” som også følger i kjølvannet av Marx, bevæpnet med språklige begreper som sosialisme, kommunisme og resten av “det marxistiske idèkomplekset” som hadde sin storhetstid på det sene 1800-tallet og videre frem til Den andre verdenskrig, som innstiftet den postmoderne tidsalderen (som vi fortsatt lever i). Uansett, det følger logisk av dette at enhver form for såkalt antimarxisme også er å oppfatte som nazi. Vi kan selvsagt flytte blikket bortenfor de politiske massebevegelsene i det tyvende århundre og se på mønstrene i dypere historiske forhold som stadig gjentar seg – eller hvorfor ikke evolusjonær psykologi? – som bringer oss til det tredje beinet av nazismens barkrakk: Antivitenskap. De som agiterer mot “skolevitenskapen” er også nazi. Dette er ikke komplisert. Det vi nå kaller nazi – for å plassere disse tendensene i sin korrekte historiske kontekst – er en mental tilstand som finnes latent i 20-30% av enhver sivilbefolkning, som til syvende og sist handler om et patologisk forhold til begrepet autoritet. Å prøve å mane frem dette monsteret er hva nazistene rent konkret “gjorde” – hvis vi ser stort på det – i politisk forstand — og samme/likt = samme/likt. Enkel matematikk.