Som alle vet heter Wales Cymru på deres eget språk. Det er derfra vi har lånt navnet til den kambriske tidsalder, eller altså den geologiske perioden vi tradisjonelt har betraktet som “livets begynnelse” her på jorda; i den forstand at plutselig skjedde veldig mye på kort tid etter at alt hadde handlet om bakterier og andre encellede organismer i et par milliarder år. “Høyerestående livsformer” etablerer seg i alle slags tenkelige og utenkelige manifestasjoner ut ifra en ursuppe av alskens alger og frittflytende organiske kjemikalier, under en organiserende innflytelse av gud-vet-hva; hvorfor ikke bare si at det var den røde dragen – y ddraig goch – som gjorde det. Av “årsaker” begynte uansett de encellede organismene å søke sammen i større strukturer under den kambriske tidsalder. Siden ballet det bare på seg og ad de veier vi vanligvis kaller evolusjon har altså “livet på jorda” endt opp det det befinner seg nå i dag. Det tok 500 millioner år.
Kulturell referanse: Supercalifragilisticexpialidocious.
Menneskene betrakter seg selv – litt feilinfortmert, men ikke helt uriktig – som “intelligente skapninger” selv når vi oppfører oss på måter som signaliserer noe helt annet. Det eneste fungerende våpen jeg kjenner mot all denne verdens toskeskap er å utvikle en sunn sans for humor som man bruker uten nåde i alle situasjoner. Jeg ler av deg fordi du er latterlig, ikke fordi jeg er ond. Problemet vi alle sliter med er jo at mennesker typisk forstår mye mer enn de har pragmatisk makt til å håndtere, slik at det ender i mye “passiv aggresjon” rettet mot alt sånt de oppfatter som “provoserende” — ofte fullstendig uavhengig av i hvilken grad det de har følelser i forhold til er noe som angår dem privat eller engang eksisterer i objektiv forstand. Folk tror jo så mye rart. Hva er sant? Statistisk sett er det en utpreget tendens til at folk tror på sånt som de kan “føle” på noe slags plan, helt uavhengig av hva som måtte være sakens objektive fakta. Av denne årsak er det ikke korrekt å anta at folk flest typisk lever i virkeligheten. Det korrekte er at de er fortapt i sine egne fantasier.
Her er uansett noe man bør tenke på: Hvem ville du vært hvis vi befant oss i en helt annen verden? Med helt andre regler? Ville du uansett vært “deg selv” eller ville du benyttet anledningen til å foreta visse justeringer? Dette er – enten du forstår det eller ikke – roten til alt ondt blant mennesker. Vi tror vi kan forandre ting selv om vi aldri ble tildelt noen slik makt. Alt vi har er evnen til å fantasere. Den bruker vi derimot nesten helt kritikkløst — og i ekstra stolt forstand når vi kan presentere matematiske modeller av det vi fantaserer om. Du vet. Når man skal igang med å bygge pyramider og den typen ting som har tvilsom nytteverdi men høy symbolfaktor. Jeg personlig føler det på ingen måte som “beundringsverdig” at folk har gjort sånne ting. Jeg betrakter det som fette evneveikt. Kanskje til og med komisk, hvis det ikke var for det antallet idioter som døde der på stedet, i løpet med å gjennomføre stormannsgalskapen. Derfor er det imponerende å stå på sånne steder og “føle omgivelsene”. Fordi det hele er så evneveikt at man får helt vondt i hodet hvis man skal ta dem seriøst. Hvorfor har de gjort alt dette? Det må jo skyldes noen slags mental forstyrrelse. Normalt harmoniske mennesker er mer opptatt av hyggelig samvær med familie og venner mens de ennå lever enn av hva folk sier om dem etter at de er døde. Synes du ikke? Det virker litt på kanten av det normale å være så opptatt av hva folk sier om deg etter at du er død — men på den annen side er dette sannsynligvis blant de eneste ting som “formet virkelighetsopplevelsen” for disse individene. Hva slags liv er du garantert hvis folk har utpekt deg som arving til tronen helt siden du var liten? Vi kan ikke si noe generelt om saken men vi kan i det minste si at det har vært mange slags forskjellige mennesketyper representert i “maktens sirkler”, ikke alle av derm godartede.
