Det er noen år siden jeg var insisterende og jeg kan ikke engang huske hvorfor diskusjonen oppstod, men det handlet om flagg, eller nærmere bestemt hvilket land som har “det beste flagget” … og som man kan forvente hadde den som innledet diskusjonen regnet med at det korrekte svaret skulle være den psykedeliske smørja som er det amerikanske flagget, men jeg nominerte Ukraina. Slik jeg ser det er Ukrainas flagg “Kandinski som gjør Van Gogh” … det vil si blå himmel over gul kornåker. Bang. Ferdig fortalt. Man får ikke renere grafisk design enn dette. Nå er riktignok versjonen ovenfor mer Rothko enn Kandinski, men jeg synes det var en fin versjon.
Det begynner også å bli noen år siden jeg leste en bok om russisk historie hvor forfatteren mente vi burde begynne å si Kyiv i stedet for Kiev, kanskje litt som hvordan danskene neppe ville blitt begeistret dersom nordmenn begynte å si Kauphamna om hovedstaden deres, fordi det er litt støtende når utlendinger har sin egen uttaleform av stedsnavnene i et land, eller til og med selve landets navn. Et relevant eksempel kan være Hellas. Noen sier at vi i Norge er de eneste utenfor Hellas som kaller landet Hellas, men jeg vet ikke om dette er sant. Jeg vet bare at innenfor poesien sier man at jo færre stavelser, jo bedre. Grekenland følger riktignok samme mønster som Frankrike, men frankerne var noe annet enn grekerne, så da så.
Digresjon til side, det er interessant hvordan så mange så raskt har utviklet en interesse for Ukraina, selv om de for mindre enn et år siden gav alle slags faen i hva som skjedde i Ukraina, eller Russland for den saks skyld. Men når man er i en vanskelig situasjon tar man det man kan få, uansett om velviljen har tvilsom provenans. Ukrainerne har større problemer enn vestlig forvirring rundt hva som er hva i øst. Det får vi ta når krigen tar slutt og det blir tid og rom for fintfølende flisespikkeri. Et annet – og større – problem er propagandaen. Det er av en eller annen grunn stor elsk for Putin og alskens reaksjonære krefter i det russiske samfunnet her i vest. Lenestolsstrateger utgyter all mulig slags mannskit om krigen og hva den betyr i noen slags stor sammenheng som bare de selv kan se. Eller som nå sist, hva det betyr at Darina Dugina ble drept i et bombeattentat som sannsynligvis var rettet mot faren hennes heller enn henne selv. Cui bono? som Lenin pleide å si. Hvem har noe å tjene på dette? Jeg vet ikke mye om Russland og Ukraina, men jeg vet nok til å forstå at man skal være jævlig kritisk til hva slags informasjonskilder man godtar som god fisk i dette bildet. Derfor foreslår jeg Vlad Vexler:
