Nylig døde en jeg kjente. 58 år gammel mann, ellers i god form. Ikke i Norge, men i et annet land folk synes det går an å sammenligne seg med. Vedkommende var ikke vaksinert. Som vanlig er det slik at de som har størst grunn til å oftest si hva var det jeg sa? er de som føler minst tilfredsstillelse over å si det. Det er ikke kult når noen dør, selv om de er idioter. Vi har ikke snakket sammen på lenge. Jeg hørte dette fra en tredjepart. Det er ikke direkte sjokkerende nytt; jeg mener, vi har fortsatt en pandemi hvor folk dør av SARS-CoV-2 coronaviruset, nå med gudene vet hvilken versjon av mutert arvestoff. Det er vanskelig for meg å forstå hva fanden de tenker på. Eller med. Det jeg imidlertid forstår er at det kommer aldri til å bli snakk om å tilgi disse quislingene som sprer desinformasjon på nettet.
En ting er hvis man selv avslår vaksinen men ellers holder kjeft om det. Noe helt annet er disse som agiterer. Min avdøde venn var en sær kunstner som verken spiste, bodde, levde eller på noen anne måte oppførte seg normalt, så det går ikke an å si noe om hva som er “typisk” annet enn at de som ikke er vaksinerte vil typisk ha en høyere prosentandel av døde. Jeg fikk beskjeden i går. Jeg er sint men ikke sjokkert. Sint på den måten man blir når en venn dør etter å ha gjort (eller ikke gjort) noe han ble advart mot. Det virker så unødvendig. (Uten at jeg kan gjøre rede for hva et “nødvendig” dødsfall eventuelt skulle bestå i.) Forrige gang vi snakket sammen ba jeg ham dra til helvete. Nå har han altså gjort nettopp det. Jeg skulle ønske vi hadde skilt lag på en annen måte, men jeg kan bare ikka ha samtaler med folk som synes at konspirasjonsteoretikere på nettet har bedre informasjon enn de som har lang utdannelse og jobber med smittsomme sykdommer.
Jeg klarer bare ikke å forstå hvordan det er mulig å male seg så jævlig inn i et hjørne og innta en forsvarsposisjon som i ytterste konsekvens handler om å skrike skjellsord mot månen. Jeg mener, hvorfor tror folk som ellers ikke har peiling på noe som helst at de vet bedre enn folk som jobber med disse tingene hver dag? Det er ubegripelig, men samtidig er det på en morbid måte litt interessant. Nesten som disse som tror at jorda er flat. Seriøst. De finnes og de tar idèene sine dypt alvorlig, selv om de bare er vås. Det kommer sannsynligvis til å bli skrevet hovedoppgaver innenfor psykologi om pandemien i hundre år fremover. Jeg kjenner et antall mennesker som jobber i helsevesenet, både i Norge og andre land. Ingen av dem forstår det heller. Vi snakker i realiteten om smittsom psykose og spørmålet må bli om det finnes noe slikt som et mentalt immunforsvar og hvordan dette i så fall virker. Det synes klart at det finnes to hovedleire av antivaxere, den ene er det man kan karakterisere som nynazister, den andre er de religiøst vanvittige.
Den avdøde hadde en slik kjepphest. Han hevdet at coronavaksinen var dårlig utprøvd og derfor utrygg. Que? På verdensbasis er det så langt satt over tolv milliarder vaksiner. Aldri i hele den medisinske historie har det vært noen mer utprøvd vaksine. I Norge alene har det blitt satt mer enn elleve millioner doser. Men allikevel har bare 75% av befolkningen latt seg vaksinere. Selv har jeg fått tre doser og venter på den fjerde. Vi er fortsatt ikke “ute av skogen” som de sier på engelsk. Pandemien er ennå ikke slutt. Quad erat demonstrandum. Det er en samfunnsoppgave å sikre befolkningen mot dette jævelskapet og de som er “motstandere” er i realiteten landsforrædere, fordi de tilbyr viruset en trygg havn hvor det kan formere seg, mutere, eller hva det skal være. Det spiller ikke noen mer rolle hva de tror de driver med enn hva medlemmene av Nasjonal Samling under Den andre verdenskrig trodde de drev med. Det de faktisk gjør er å svike sine medborgere med denne paranoide psykosen sin. Tålmodigheten min med denne mentaliteten er nå i dag om mulig enda mindre enn den allerede var.
Jeg prøver å være et anstendig menneske. Derfor er jeg nødt til å unngå diskusjon med antivaxere, ihvertfall mens jeg står med en øks i hånda. Hvordan i huleste helvete er det mulig å bli så nihilistisk? Etter at internettet kom har det blitt bent frem alminnelig å smykke seg med uvitenhet og vrangforestillinger før man stolt paraderer sin mangel på vett foran hele verden. Ordene “jeg vet ikke” sitter tydeligvis langt inne hos mange. Ville de latt seg hjerteoperere av noen slags tosk de finner på Facebook? Er det greit å utføre en nyretransplantasjon i en bakgård på Tøyen? Naturligvis ikke. Når det er alvor på ferde ønsker man å forholde seg til kompetente folk som vet hva de driver med. Et vaksineprogram er noe som iverksettes på befolkningsnivå og hensikten er å isolere patogenet så raskt som mulig slik at det ikke har noen enkle smitteveier og derfor vil dø ut. Det var slik vi utryddet kopper og polio. Eller … det varsles nå om at man ser nye tilfeller av polio i USA. De få som har vært siden vaksineprogrammene mot polio startet har handlet om “gjennomslag” fra visse utgaver av poliovaksinen som gir symptomer hos noen individer men ikke egentlig det fulle spekteret av sykdom. Det finnes ikke noe sånt som en “trygg” vaksine. Men det finnes heller ikke noe sånt som trygg polio, meslinger, kusma eller kopper. Eller covid. At sykdommen har lav dødelighet – på verdensbasis i snitt rundt to prosent – betyr ikke at det er helt greit at noen må dø på grunn av andres uansvarlighet.
Noen ganger ser jeg at folk har publisert skriverier på nettet som handler om vaksiner eller helsepolitikk, eller begge deler i kombinasjon. Det beste jeg kan gjøre er å la være å lese det, såfremt det ikke er skrevet av fagfolk som har en vitenskapelig tilnærming til problemet. Det går dessverre ikke an å le av slike som gjennom sin hjerteløshet signaliserer at de opererer med “en akseptabel dødelighetsprosent” hos andre bare for at de selv skal kunne gå på kafè, eller hva vet jeg. Det er faen ikke klokt hvordan verden har blitt. Jeg har selv vært gjennom dette med å oppdra barn flere ganger så jeg vet hvordan det føles å være redd for hva som vil skje med de små, men man hjelper dem dårlig ved å nekte å vaksinere dem. Barnedødelighet er et ord man heldigvis ikke hører så ofte lenger og mye av grunnen til det er at fremskritt innenfor medisin, særlig vaksinering, har fjernet mange av de vanligste dødsårsakene hos barn over de seneste hundre år. Det spørsmålet man bør stille seg er hva antivaxerne ønsker å oppnå. Hva er det de vil? Jo flere det blir av dem, jo større fare hensetter de oss alle i, både vi voksne og barna. De har overhodet ingen sakkunnskap men de skriker høyt. Det finnes intet “økonomisk resultat” som er verdt prisen når noen er nødt til å dø for andre skal kunne nyte den komforten de har vent seg til.
