Ovenfor ser vi det tyvende århundres mest skandaløse maleri Les Demoiselles d’Avignon – Frøknene fra Avignon (1907) – som imidlertid er noe de færreste frivillig ville ha hengt på veggen hjemme i stua. Kanskje noen ville hatt det “fordi det er en Picasso” men motivet har noe groteskt over seg som gjør at folk går i øyeblikkelig forsvarsposisjon, små barn begynner å gråte og det ene med det andre. Imidlertid er det meningen at det skal være slik. Altså brutalt og utleverende. Avignon i tittelen henspeiler jo ikke på den franske byen ved samme navn, men på Calle Avignon som ligger i Barcelonas gotiske kvarter og som på den tiden var kjent som den lokale horegata. Selv ønsket Picasso å kalle bildet “horene mine” – eller en variant over dette temaet – men hans venn kunstkritikeren Andrè Salmon overtalte ham til å gå for en mindre skandaløs tittel, som likefullt er åpenbar for de som kjenner sammenhengen.
Bildet handler om “blikket”. Du vet. Det som skjer i en mann når han betrakter en kvinne som først og fremt et seksualobjekt. Eller en vare om du vil. Noe som er til salgs for “den rette prisen” som igjen er et forhandlingsspørsmål. Kan man prute? Kan man klage på servicen? Vi vet at prostitusjon alltid har eksistert og at det alltid vil eksistere. Hva man rent personlig “føler” om saken er ikke relevant. Det kommer uansett til å finnes et “sexmarked” som i hovedsak består av menn som kjøper seksuelle tjenester av kvinner, opp til og inkludert det å inngå den typen ekteskap hvor det er underforstått at han kjøper opp og monopoliserer hennes sex-attributter. Hun får “økonomisk trygghet” mens han får eksklusiv disposisjonsrett over et attraktivt aktivum som styrker hans egofølelse. Den fine kona inntar sin plass blant alle de andre fine tingene som han har klart å skaffe seg i kraft av sine forretningstalenter — mens hun på sin side sikrer sin posisjon gjennom å bære frem et barn eller to. Handelen er således brakt til sin fullbyrdelse.
Sexkjøpsloven er en norsk lov som gjorde det straffbart å betale for sex, gjennom en endring av den daværende straffeloven – Almindelig borgerlig Straffelov – som trådte i kraft 1. januar 2009. Almindelig borgerlig Straffelov ble opphevet og erstattet av den nye lov om straff i 2015, og forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ble videreført som § 316 i den nye straffeloven. Sexkjøpsloven viser dermed i praksis til en bestemmelse i straffeloven i nåværende rett. Straffelovrådet foreslo i 2022 å oppheve bestemmelsen.
(Wikipedia)
Jeg er – selvsagt – en av de som høstet mye pepper i diverse nettbaserte diskusjonsforum fordi jeg var (og er) en kategorisk motstander av “den nye prostitusjonsloven” som imidlertid har rukket å vokse opp til å bli en tenåring nå. Hovedargumentet mitt var (og er) at det svekker rettsvernet til de prostituerte. Når klienten – for dette er jo dypest sett et seksuelt klientforhold (søk på ordet “klientforhold” for å få det rette perspektivet) – i utgangspunktet er definert som en kriminell vil det naturlig oppstå en tettere “forståelse” mellom klienten og den eller de som befinner seg i en hallikposisjon, som jo også er (og alltid har vært) kriminelt. De har en felles interesse av at ting skal holdes skjult med alle nødvendige midler. Tenk over saken. Dette bør etter min mening være noe bortimot selvinnlysende. Slik jeg ser det handlet denne loven da den ble vedtatt om en “skjult agenda”, nemlig det å kunne bryte opp transaksjonelle aktiviteter mellom prostituerte og klientene deres uten å bli belemret med prosedyrene forbundet med det å ta ned personalia og kartlegge den prostituertes omstendigheter. De er jo “uskyldige” i forhold til sexkjøpsloven og kan i høyden tiltales for noen slags offentlig uorden, men vil i praksis sannsynligvis bare bli “bortvist fra stedet” som politiet ofte formulerer det. Du kan gå. Hvor eksakt de skal “gå” er jo ikke politiets problem. Det var slik på den tiden at kvinner som fikk oppholdstillatelse i ett Schengen-land fritt kunne reise til et annet, noe de også gjorde, på noen slags seksuell Europaturnè for å krafse sammen så mye penger som mulig så raskt som mulig — noe som forresten er hovedmotivasjonen til alle jenter som “selger seg”: Det er noe de realistisk sett kan gjøre for å bygge opp en kapitalbase som de senere kan investere i noen slags virksomhet i hjemlandet. Mange kan sikkert huske “de aggressive horene fra Afrika” som begynte å dukke opp i Oslo mot slutten av 2000-tallet. Det var de som var vardøgeret. Like etterpå kom denne, hva skal man si, litt Kafkaeske eller eventuelt Orwellianske loven. Siden den gangen har prostitusjon i Norge vært en av mange kriminelle undergrunnsaktiviteter som gjør diverse internasjonale røverbander rike.
Altså, jeg forstår hva de mener når folk sier at “prostitusjon er noe uakseptabelt som må forbys” men jeg er redd det havner i den samme kategorien som at “narkotika er noe uakseptabelt som må forbys”. Bare sett i gang du. Forby det så mye du vil — men tror du virkelig at dette er noe som hjelper ??? Det finnes et åpenbart problem med å forby sånt som folk uansett kommer til å gjøre. Det undergraver respekten for lovverket i sin alminnelighet, og ikke bare hos de som begår lovbrudd på vanemessig basis. Alle kan jo se at det er like lett å få tak i den ene eller den andre varen som det alltid har vært. Hvorfor gjør ikke politi og politikere noe med all kriminaliteten? Men hva skal de liksom gjøre da? De er jo bare “fem mann med en hest og en hagle” (som noen formulerte det for å beskrive den norske motstandsevnen da tyskerne kom i 1940). Ingen – eller ihvertfall ingen bortsett fra en håndfull pervoer – ønsker den typen politistat som ville være nødvendig for å avskaffe all kriminalitet i samfunnet, særlig innenfor sektoren “ulovlig sex og andre nytelsesmidler”. Selv tror jeg det ville være mulig å etablere et regime av fornuftige reguleringer – eller “trafikkregler” om du vil – men at et forbud bare medfører skarpere forhold blant de som er engasjert i slike virksomheter. Å gjøre dette til et spørsmål om moral er bare tåpelig. Hallo? Hvilken planet kommer du fra da? Det er litt vel ambisiøst å forlange at folk skal ha og utvise moralsk dømmekraft. Det beste vi kan håpe på er at de greier å finne ræva si når de ligger på magen og leter med begge hender. Om vi klarer å få folk til å i hovedsak holde seg innenfor rammene av lover og reguleringer vil det være et fantastisk bra resultat, men det greier vi ikke hvis vi insisterer på å lage idiotiske og livsfjerne lover og regler. Folk kjøper sex. Folk bruker dop. Dette vet vi. Spørsmålet er bare hva slags former virksomheten skal ha.
