Acheuléen er den andre fasen av kjernekulturene i eldre paleolitikum. Fasen begynte rundt 1,7 millioner år før nåtid, og varte til rundt 250 000 år før nåtid. Den ovale håndøksen er det karakteristiske redskapet for denne perioden, og den er gjennomgående flatere og bedre tilhugd enn tidligere. Med små lokale variasjoner er acheuléen utbredt over store områder av Afrika, Vest- og Sør-Asia og Mellom- og Sør-Europa. Acheuléen-redskaper ble mest sannsynlig laget av både Homo Ergaster/Homo erectus og Homo heidelbergensis.
(Store norske leksikon)
Gjenstanden på bildet ovenfor er en klassisk acheulisk “håndøks”. Eksemplaret er 500.000 år gammelt og kommer fra Botswana, men det pussige med disse gjenstandene er at formen er nokså lik uansett hvor de kommer fra, både i tid og rom. Størrelse og materiale varierer mye, det gjør selvsagt også kvaliteten på utførelsen, men formen på en acheulisk håndøks forblir stabil gjennom halvannen million år. Dette er veldig sært, fordi selv om det er en estetisk tiltalende form som “ligger godt i hånden” så er det vanskelig å se hva slags funksjon den følger. Det kan være mange ting – mye fantasifullt har vært foreslått – men det er ihvertfall ingen åpenbar ting, som det kanskje burde vært når håndøksen er så vanlig utbredt over så lang tid. Jeg tror selv at det er noe mer abstrakt enn bare en nyttegjenstand. Et slags “symbol” på noe. Valuta er et ord jeg brukte forrige gang jeg nevnte saken, men det er bare spekulasjon. Imidlertid impliserer jo eventuell “bruk av valuta” at disse skapningene har kompliserte sosiale opplegg, som essensielt sett er poenget mitt her. Jeg tror de eldste utgavene av menneskearten var mye smartere og mer “sosialt strømlinjeformet” enn vi typisk krediterer dem for.
Det foregår ganske mye “eksperimentell arkeologi” blant annet i forhold til håndlaging av denne typen håndøks, som ifølge de som har greie på denslags tar omtrent to hundre timer under kyndig veiledning å få til første gang man prøver, gitt at man ellers er minst “normalt fingernem” i forhold til håndarbeider. Hvis den estimerte gjennomsnittstiden stemmer snakker vi jo om fulle arbeidsdager gjennom en drøy måned, som er seriøst mye mer arbeid enn man behøver å legge ned på å lage til redskap som “får jobben gjort” selv om de ikke er “pene”. Den acheuliske håndøksen må slik jeg ser det være en “verdigjenstand” – en fetisj – som representerer “noe mer” enn bare en praktisk nyttefunksjon. Hva dette siden skal være er imidlertid vanskelig å si. Selv velger jeg altså å tenke “betalingsmiddel” helt til noen kommer opp med noe bedre. Og ja, jeg skjønner hva implikasjonene blir. Man trenger jo ikke betalingsmidler – ingen vil forstå konseptet – hvis man ikke har transaksjonelle forhold mellom individer og grupper, det vil si “handel”. Kjøp og salg, eller “varebytte” om du vil. Det er rimelig å påpeke at denslags atferd er eldre enn mennesket som art. Visse dyrearter driver med lignende aktiviteter. Det finnes et helt studieområde innenfor antropologien som tar for seg forskjellige kulturers opplegg for handel og økonomi. De spesielt interesserte vil finne hvor mye materiale som helst om saken, her skal vi bare nevne at transaksjonsatferd virker som noe instinktivt hos mennesket. Man behøver ikke teoretisk lærdom om konseptet for å forstå det når man ser det. Å “bytte noe for noe” er en elementær idè som “føles riktig” for alle normalt sammenskrudde mennesker. Konseptet er selvinnlysende. Om man siden blir fornøyd med “prisen” er et annet spørsmål.
