Det man regner som “normal varme” om sommeren ligger noen grader høyere i Spania enn i Norge, også her i nord. Det blir tredve og vel så det på en normal dag, sånn at dette er noe folk tar på strak arm selv om de sukker og klager. Det er jo strengt tatt ingen som liker de høye tredvegradene, uansett hvor vant til dem de eventuelt måtte være. Men hvis du virkelig vil kalle frem geipen hos folk så er ordene du må si incendio forestal. Skogbrann. Det mest kostbare og farlige som skjer i Spania som “typisk sommerfenomen”. Alle retter seg opp i stolen og spisser ørene når temaet kommer opp. Det er lite sannsynlig – men ikke umulig – at det kan bli skogbrann i området der jeg bor, fordi det er jo ganske fuktig (for eksempel regnet det både i natt og i går natt) og man ser flere vingårder enn skogområder. Ingen er egentlig helt trygge noe sted i Spania når varmen setter inn, gjerne i kombinasjon med sterk vind, men det er mest i de tørre områdene i sør de er plaget med dette. For tiden pågår det en ganske stor brann nær byen Badajoz i delstaten Extremadura, men det er også flere små tilløp som kommer og går. Beredskapen er høy. Folk tar dette svært alvorlig.
De fleste som kommer til “mitt” sted om morgenen er enten trailersjåfører, anleggsarbeidere eller pilgrimer. Dessuten er Guardia Civil sine trafikkvoktere ofte innom for å hyle en rask kaffe før de legger ut på dagens patrulje. Jeg er jo et typisk morgenmenneske som liker å komme i gang med noe før dagslyset viser seg, men dette er definitivt ikke vanlig standard i Spania. Klokka må bli både ni og ti før butikkene åpner. Ikke som i Norge hvor syv etterhvert har blitt det vanlige. Siden holder de åpent til klokka to, før det kommer en tre timers siesta. Hva skal man tenke om dette? Tre timers lunsjpause? Jeg skulle likt å se det bli lagt frem under hovedforhandlingene om lønn og arbeidstid mellom LO og NHO. Herregud. Sånt er bare mulig fordi det er en historisk tradisjon som handler om å trekke inn i skyggen under den varmeste delen av dagen, så tar man det heller igjen med å holde på lenger utover kvelden. Imidlertid er det ganske lett å venne seg til det. Jeg kan ikke si at det er noe jeg går rundt og tenker særlig mye på, fordi siesta er en del av landskapet, så å si. Du bare tar det med et skuldertrekk. Det mest fornuftige er å enten gå hjem og sove et par timer, eller engasjere seg i en av de mange treretters “dagens meny” som tilbys av nesten alle serveringsstedene rundt her.
Du kan se når det er noe på nyhetene som engasjerer folk, fordi surret av stemmer stilner og alle snur seg mot den digre – seksti tommer? – skjermen som henger ved siden av utgangsdøra. Skogbrann er en sånn greie. Diverse politiske nyheter er noe annet. Før jeg reiste til Norge sist gang handlet det om “Caso Koldo” men nå er det “Caso Montoro” og opplegget er det samme: Folk misbruker høye politiske stillinger til å skaffe seg urettmessige pengebelønninger. Det er egentlig litt sprøtt at de tror – i gjerningsøyeblikket – at dette kommer til å gå bra. Herregud. Eller gjør det noen ganger det? I så fall er det mye grumsesnusk som foregår uten at det noensinne kommer frem, noe som ikke virker direkte usannsynlig, men det er svært lite gunstig for publikums generelle tillit to de politiske myndighetene, foruten selvsagt den alminnelige respekten for “lov og orden” ute i samfunnet. Hvorfor skal jeg være streit og ærlig når politikerne ikke eier noen skam overhodet? Det er faktisk et stort problem over hele verden når folk som “tjener penger” på alle slags snedige måter, uten noen nevneverdige skrupler i forhold til hva de gjør og ikke gjør, fremholdes som ledere, forbilder og inspirasjonskilder. Hva skal man liksom tenke om sånt? Jeg er ikke selv noen “konspirasjonstenker” men jeg kan jo godt se hvordan fantasiene om en allmektig og ondskapsfull elite oppstår — selv om det i praksis virker mest som noen temmelig talentløse amatørforbrytere når disse sakene rulles opp. De ender typisk med “noen års fengsel” pluss at de selvsagt “mister alt” og blir satt på økonomisk bar bakke etterpå. I praksis uføretrygd.
Men nå har dagslyset kommet og vi avslutter med denne hitsangen fra 1981:
