Referansepunkt: NRK.no
Hvis vi levde i en verden preget av politisk realisme ville omtrent 60% av Norges befolkning stemt på Arbeiderpartiet.
Imidlertid er partiet Høyre – som jobber for omtrent 10% av befolkningen – det største partiet på meningsmålingene. Videre fremgår det av den linkede artikkelen at koblingen mellom Høyre og Fremskrittspartiet nå antas å være en selvfølge. Slik har virkeligheten blitt. Nordmenn ser ikke på seg selv som arbeidere lenger. Vi er alle medlemmer av middelklassen nå. Alle strøk har blitt villastrøk.
Den store forandringen i Norge fra 1972 til 2022 antas å ligge i oljeformuen, men det er ikke sant. Eiendomsmarkedet er viktigere. Folk har blitt rike på å spekulere i eiendomshandel. Nykapitalistene er alle som sitter med “objekter i markedet” og som dermed har fått et helt annet forhold til penger enn hva som var vanlig for femti år siden. Gjennom en serie smarte transaksjoner har så å si hele befolkningen foretatt den store klassereisen fra å være eiendomsløse arbeidere til å bli eiendomsforvaltende borgere av det nye riket. Så nå stemmer vi Høyre.
De laverestående klasser – det vil si dem alle borgere med god samvittighet kan hate og rakke ned på – fantes ikke engang på radaren for femti år siden. Navere og “utlendinger” har blitt skapt samtidig som den nye middelklassen har blitt skapt. Det er nødvendig at det er slik. En borgers identitet kan bare bygges på en grunnmur av forakt for de som står lavere enn dem på rangstigen, hvilket naturligvis blir et problem hvis det ikke er noen der. Man kan ikke være middelklasse hvis det ikke finnes noen underklasse. Derfor alle de hissige angrepene rettet mot fantom-trusselen fra bermen, det vil si de eiendomsløse. Den klassiske paranoiaen hos alle som eier et assortement av fine ting er jo at noen skal komme og ta fra dem alle de fine tingene. Fattigfolk og røvere. Du vet. Bermen. De som har noe må vokte det de har.
Psykologien i alt dette er deprimerende banal. Men ikke desto mindre et svært effektivt politisk virkemiddel.
