Det virker som en selvmotsigelse å snakke om at “ekstremisme har blitt vanlig” siden det ekstreme per definisjon ikke kan være vanlig, men jeg synes allikevel jeg får dette inntrykket fra verdensnyhetene — noe om at grensene har flyttet seg i forhold til hva folk flest oppfatter som normalt og at “radikalisering” er noe som har skjedd med alle etter at sosiale medier på internett ble en ting det er vanlig å drive med. Folk snakker visstnok om (og til) hverandre på måter som ville vært fullestendig uakseptable for tyve år siden. Hva har skjedd?
Etter min mening har vi – altså menneskeheten som sådan – kommet til et punkt hvor terskelen er lavere for å “si ting høyt” (i den forstand at folk publiserer tankene sine på nettet) særlig når det er noe man er misfornøyd med, men kanskje ikke egentlig har noen makt til å gjøre noe fra eller til med, fordi dette gir noen slags tilfredsstillelse det og da. Eller for å si det på en annen måte, jeg tror ikke folk plutselig har blitt noe galere enn de alltid har vært, jeg tror de bare snakker mer om “det som foregår inni dem” enn noensinne før og at den eneste grunnen til at det har blitt slik er at nå finnes det plattformer for slike ytringer, altså det som før var relegert til “samtaler på bakrommet”.
Noe annet jeg tenker er at dette er en overgangsfase. Ser man på min egen generasjon – de som ble født på 60-tallet – så mistenker jeg at så mange har holdt kjeft så lenge om så mye at når man først trekker pluggen ut av den flaska så slutter det ikke å sprute ord ut av dem før de føler at de har fått sagt alt de synes det er viktig å si, mens de som er så unge at de har vokst opp med internettet som en selvfølgelighet virker å ha et mye lavere pratebehov slik sett. Nettet er en del av deres normale dagligliv, ikke noen ny og ukjent verden av endeløse muligheter som plutselig har åpnet seg for dem. De er ikke imponerte, for å si det slik. De er heller ikke “ekstreme” på noe vis som ikke har vært vanlig blant unge mennesker til alle tider og på alle steder. Jeg tror det er de godt voksne som preger statistikkene for det ekstreme.
Det sirkulerer en statistisk graf rundt der ute, som påviser at alle generasjoner som ble født på 1900-tallet har vist en tydelig tendens til å bli mer politisk konservative ettersom de har blitt eldre, bare ikke Gen Y – også kjent som millenaristene (definert av Brookingsinstituttet som de født mellom 1981 og 1996) – de har demonstrert en tydelig tendens til å bli mer venstrevridde med årene. Riktignok er jo selv de eldste blant dem ikke stort over førti år gamle, så det er fortsatt rom for mange endringer, men det er likevel påfallende hvor annerledes kurven deres er fra alle de andre, som viser liten varians i forhold til tendensen mer alder = mer politisk konservative holdninger. Alle som har kommentert dette tror det har sammenheng med internettet, også jeg. Det virker i utgangspunktet “biologisk fornuftig” at jo mindre fremtid man har igjen, jo mer ønsker man å bevare nåtiden slik den er, men Gen Y bryter altså dette mønsteret. Noe har snudd, ihvertfall på et statistisk nivå.
