Ingen vet hvor uttrykket Gutta fra Calcutta kommer fra, men det handler sannsynligvis mer om rim enn om rasisme. betyr “den flokken” eller “de derre” og det ble typisk brukt om noen som drev med noen litt småsuspekte greier uten å være direkte kriminelle (selv om dette også forekom). En stund på 80-tallet var det et pønkeband som het Gutta fra Calcutta, men så skiftet de navn til Kara fra Sahara uten at noen vet hvorfor. De var åpenbart en munter gjeng som var glade i rim og rytmer. Det er lenge siden jeg har hørt noen bruke uttrykket nå. Forrige gang var på et bygg på 90-tallet hvor man pleide å si nå kommer gutta fra Calcutta om de som drev med “utenomregnskapelige aktiviteter” på kvelden og i helgene. Det er alltid mye sånt. Triksing og miksing. Hva kan man si? Folk er som de er.
Svart arbeid er så vidt jeg vet sjeldent blant profesjonelle aktører selv om man hører mye om svarte penger. Hvor kommer de fra? Et bedre spørsmål er hvor folk tror de nærmere hundre milliardene som narkobransjen omsetter hvert år havner. Det er på størrelse med tallene for både overnattingsnæringen, transportsektoren og havbruksindustrien og vi snakker tross alt om en stor bransje som jobber for det meste med kontanter. Finnes ikke hardere penger enn det. Mye reiser ut av landet men enda mer vaskes og investeres rundt om i diverse lovlig forretningsvirksomhet. Sånt kan gjøres på like mange måter som det kan tenkes. Det er bare flaks (eller uflaks sett fra andre siden) hvis noen blir oppdaget og vaskeopplegget lagt ned. Eventuelt er det så amatørmessig satt sammen at det måtte bli oppdaget. Sånt skjer også. Noen tror de kan komme den kriminelle økonomien til livs ved å avvikle kontanter som lovlig betalingsmiddel i Norge, men det vil jo bare føre til at kjeltringene begynner å bruke euro. Det virker ikke som EU har tenkt å slutte med kontanter og hvis alle svarte penger blir gjort om til euro vil jo ihvertfall pengene strømme ut av landet. Kapitalflukt er et problem.
Rent generelt virker det som når noen sier “vi kan jo bare” så har de ikke peiling på hva de snakker om. Når vi forbyr sånt som folk uansett kommer til å gjøre oppnår vi lite annet enn å etablere en stor kriminell sektor som per definisjon går på svarte penger og folk sier ikke typisk nei takk til en slump svarte penger som en del av noen slags pakkeløsning fordi alle liker å ha noen forbrukspenger som de ikke behøver å gjøre rede for. Jeg har personlig gjort arbeid i hundretusenkronersklassen mot svart oppgjør mange ganger og hver gang dette har skjedd har jeg fundert over hvor alle kontantene kommer fra. Det handles riktignok mye blant privatfolk. Båter, biler, antikviteter, ting og tang. Mye er jo kontant og utenfor alle regnskap. Det som imidlertid ofte veier tungt når privatfolk skal ha gjort arbeider på hus og hage er merverdiavgiften. (Det het meromsetningsavgift i gamle dager, derfor ordet moms, det henger igjen fra før det nye navnet kom.) Kan vi gjøre noe med momsen? er standard kodespråk for at kunden har lyst til å betale med svarte penger. Det vanlige opplegget er at kunden i så fall får en materialliste og skaffer alt under sitt eget navn, siden blir historien at “de gjorde hele jobben selv” hvis noen spør i ettertid. Sånt ordner seg alltid. Man finner noen som gjør svart arbeid. Det trikses og mikses. Det finnes mange grunner til at folk gjør svart arbeid, men det handler som oftest om at de ønsker seg noen “hemmelige penger” som de kan bruke på mindre ansvarlig vis enn sine “egentlige” penger (som noen kanskje til og med holder et øye med). Det har uansett alltid vært vesentlig mye lettere å få svarte jobber innenfor byggnæringen enn sånt som krever opptil flere timers papirarbeid for å få igang.
Det ene problemet med urealistisk forbudspolitikk er den kriminelle økonomien man skaper. Det andre problemet er at man undergraver den alminnelige respekt for loven. Det finnes mange “frynsesoner” full av gråmoral hvor folk synes det er greit å tøye strikken men det burde ikke være slik. Dette er ikke et spørsmål om moral og bør heller ikke ses gjennom det prismet, dette handler om instrumentell fornuft. Folk liker ikke typisk å bøye, tøye eller bryte loven, fordi med mindre man er helt psykopat er det alltid nerver forbundet med dette. Man skjønner at dette kommer med en risiko for at ting kan utvikle seg i retning av det ubehagelige, men på den annen side sparer man jo noen tusener av penger hvis alt går som det skal. Og hvis man synes at man trenger for eksempel cannabis så er man jo allerede per definisjon kriminell hvis man kjøper, oppbevarer eller bruker cannabisprodukter, så da har man ikke stort å tape på å tøye strikken enda lenger. Jeg vet ikke hvor mange jeg selv kjenner som bruker cannabis (eller andre ulovlige stoffer) – det er jo ikke typisk sånt som man spør folk om – men det er sannsynligvis flere enn jeg tror. Er det interessant? Ikke egentlig. Det er ikke min sak hva folk driver med. Jeg legger vekt på sånt som at de holder avtaler, gjør jobben sin og ellers er tilregnelige. Hva de gjør i privatlivet sitt ønsker jeg ikke engang å høre noe om. Jeg vet allerede at livet er fullt av sorger og vanskeligheter. Det er ikke noe poeng i å gjøre det verre enn nødvendig. Derfor snakker vi ikke om det. Vi holder oss i en sosial sone som ikke har plass for intimiteter. Sjelens metafysiske lengsel har sin tid. Arbeidets logikk har sin. Det er ikke bra å blande de to sammen – selv ikke om man er kunstner – det fører bare til alle slags nevrotiske komplikasjoner.
