Referanseartikkel på Wikipedia: Sistema Iberico
Hvis man ser på et kart over Spania legger man merke til at Madrid ligger omtrent i midten. Vi starter der og trekker en linje ned til Valencia, nede ved middelhavskysten, så derfra og opp til Zaragoza, hovedstad i regionen Aragon, videre opp til Bilbao innerst i Biscayabukten, før vi vender tilbake til Madrid. Når vi har gjort dette ender vi med en rombeformet figur som inneholder Europas tynnest befolkede region, med mulig unntak av Sapmi (Lapplandsregionen lengst nord i Skandinavia). Det koker ned til hvordan man trekker opp linjene.
Hvis man går til artikkelen som er linket ovenfor og klikker på det bildet som er gjengitt vil man få opp et billedgalleri som man kan bla seg gjennom og observere at mye er forskjellig men mye ser også tildels ganske “norskt” ut i denne fjellregionen som ligger inni den romben vi streket opp nylig. Tar man seg i tillegg bryet med å lese teksten (på engelsk) vil man legge merke til at det har vært en sterk tilbakegang i befolkningstall innenfor denne regionen siden helt tilbake til Spanias store moderniseringsprosjekt utover 60-tallet. Poenget vi skal frem til er at dette har påvirket det lokale eiendomsmarkedet. Ting går billig, tildels gratis. Hus trenger folk, som sangen sier.
Forlatte landsbyer og ruiner er noen ganger gjenstand for “spesielle vilkår” dersom noen i det hele tatt ønsker å bo der, sette ting i stand og skape noe på det viset, men hvis man skal ha noe som er umiddelbart beboelig, med normale og fungerende fasiliteter, bør man beregne et budsjett på omtrent 300.000 for et objekt i de lave prisklassene. (Nettstedet idealista.com – som finnes på spansk og engelsk – anbefales for utforskning av markedet.) Generelt sett finner man de beste tilbudene i landsbyer og småbyer hvor det sannsynligvis vil være problematisk hvis man ikke snakker spansk, men det finnes også mer “turistvennlige” områder med internasjonalt preget miljø (som i sin tur naturligvis driver opp prisene igjen, men de vil fortsatt ligge milevis under det man må betale langs kysten og i de store byene).
De advarer folk om at det er vinter i disse områdene av Spania, men hvis man er vant til norske forhold er det bare en søt valpevinter de har der, det er ingen fullvoksen og mannevond rottweiler sånn som her i Østerdalen. Herregud. Vinter? Humbug. Jeg tilbrakte en hel vinter litt her og der i Spania en gang. Det er et stort land som har veldig variert klima ut fra hvor i landet man havner, samt ikke minst hvor mange meter over havet man befinner seg på (gjennomsnittshøyden i Spania er omtrent 600 meter, mens den i Norge er omtrent 400 meter). Ved sørkysten har man i høyden litt ruskete vær mens man kan finne både tyve og tredve minusgrader i Picos de Europa og de andre høye fjellene i nord (man må riktignok jobbe for saken, men det er mulig). Mest av alt er Spania et veldig gammelt land. Det har aldri vært noen istid der, eller i det minste ikke innenfor noen tidshorisont som er relevant for mennesket som art. Litt avhengig av hvor fri man er når sånt skal defineres har det bodd “folk” i Spania i halvannen million år — og de har satt spor etter seg, for de som vet hva de skal se etter. Hvem har noen interesse av å reke rundt i ville områder av Spania for å se hva de finner? Bare sånne som meg. Det virker mer fornuftig enn å sitte på en strandbar og hive innpå paraplydrinker, men for all del, hver sin smak.
