Noen ganger virker det mest passende å starte søndagen med en ekskursjon langs det som heter Carretera Autonomico LE-713, som på norsk tilsvarer en fylkesvei. Og da snakker vi åpenbart om Castilla y León – den største “autonome regionen” i Spania – som er best sammenlignet med Innlandet Fylke i Norge. Et solid bevis for dette er at lokalfjernsynet har et fast program som heter Traktoren min og jeg. I kid you not. Uansett, det er stort sett bare vinmarker å se langs denne veien, som er såpass trang og svingete at det passer dårlig å ha det travelt. I anledning av sesongen har de såvidt begynt med litt innhøsting av vindruer her og der også, slik at det er mye traktor å se. Dessuten den vanlige strømmen av fotgjengere på vei mot Santiago de Compostela. Kort sagt, det lønner seg å holde øynene på veien og være forberedt på det meste. Jeg liker denne ruta, særlig når været er “kjølig” som nå, med bare tyve grader der ute.
Det var ikke bare for sightseeing. Jeg hadde et ærend. Det ligger en søndagsåpen butikk i Ponferrada, som er omtrent to mil å kjøre, og dit måtte jeg jo for å kjøpe dagsferskt brød pluss noen ingredienser til middagsprosjektet. Det blir poteter, sjampinjong og baconterninger stekt i panne, med en hurtigmikset grønnsakssalsa dominert av tomat, løk, hvitløk og syltet paprika, krydret med “Padrone” peppers og cilantro. Det blir sikkert bra. Faktisk er jeg helt sikker på at det blir bra fordi jeg vet jo hva jeg driver med, men det er ennå litt tidlig å begynne med den prosessen, så for øyeblikket har jeg en lett lunsj med noen selleristilker og hummus. Det er omtrent så nærme “snacks og godterier” som jeg vil bevege meg nå i dag. Hvor sunt det er kan sikkert diskuteres, men det er ihvertfall ikke direkte usunt. Poenget er uansett at det teller som “godis”. Den sprø og “knasete” sellerien passer godt sammen med den kremete hummusen, som har et lite “sting” av chili oppå toppen av de ristede cumin-frøene. Hvor gammel er denne oppfinnelsen? Hummus er jo arabisk for kikk-erter (som på spansk heter garbanzos) og et raskt nettsøk sier at den tidligste kjente oppskriften er fra Syria på 1300-tallet, men jeg vil vedde nesten hva som helst på at hummus er mye eldre enn dette. Når det er sagt så spiller det jo liten rolle hva jeg tror, eller hva som “virker sannsynlig”. Spørsmålet er hva som kan bevises.
Dette området – Villafranca del Bierzo og vei nummer LE-713 herfra til Ponferrada – tilhører hva vi trygt kan kalle “det umoderne Spania”. Her finner du ingen hippe steder. Det meste ser temmelig gammelt og slitent ut. Det er ikke lagt til rette for turisme, bortsett fra sånt som er tilknyttet Camino de Santiago, og du finner ingen “store underholdningssentre” eller nattklubber og den typen ting. Jeg ser nesten aldri biler med noe annet enn spanske skilter. Ikke desto mindre har mange funnet veien til Ponferrada gjennom tiden løp, særlig på grunn av den nesten helt intakte tempelridderborgen som ligger plantet midt i byen. Som alle vet var jo formålsparagrafen til denne ordenen å “beskytte pilgrimer” og Camino de Santiago hadde vært etablert i mange hundre år før tempelridderne dukket opp. De har et litt blandet rykte mange andre steder men her i distriktet er de populære den dag i dag. Derfor kan man se diverse symboler tilknyttet ordenen på noen ganske uventede steder, selvsagt forutsatt at man er godt nok orientert om opplegget til å gjenkjenne symbolikken. Det er ellers ikke særlig mange nybygg å se i dette strøket — men det er ingen mangel på “middelalderske” strukturer. Nå har jeg selvsagt ikke vært overalt i Spania og sjekket ut ting med mine egne øyne, men jeg hører folk si at El Bierzo er noe for seg selv. Dette var et inntrykk jeg dannet lenge før jeg flyttet hit, men ut fra hva jeg har sett virker det så langt som en rimelig påstand. Alle land har vel forsåvidt slike “kulturelle lommer” med egenartet fremtoning. I våre dager er det enkelt å komme seg hit men historisk sett har dette vært et uveisomt og vanskelig tilgjengelig dalstrøk, som har satt sitt preg.
