Janne i arken mista dyden i parken og hvor enn hun blør er det noen som dør.
Det er litt variabelt hva mennesker tenker på som “hellig”. Selv foretrekker jeg å praktisere prinsippet om å leve rolig videre, uansett hva slags drit de kommer opp med på nyhetene og ellers. Hva angår det meg? Jeg aksepterer premisset om at det foregår mye fælt i vår mennekelige verden men jeg aksepterer intet ansvar for sånt som jeg ikke selv har skyld i. Når det er sagt så har jeg jo skylden i en viss grad av menneskelig lidelse i mine egne fotefar, så jeg aksepterer at noen en vakker dag vil komme etter meg for å drepe meg på grunn av dette. Sånn er livet. Men hvis dette er ditt valg bør du helst ikke bomme. Jeg glemmer aldri og jeg tilgir aldri. Enhver “feil” i et program for å ta ut meg vil resultere i represalier som ikke vil favorisere den mislykkede.
Hva tenker du? I min verden betyr det “lite til ingenting” hva du tenker. Du er jo evneveik. Du vet ingenting om noe som helst, du bare vimser rundt i din egen fantasi om hvordan verden fungerer. Vel, hva tenker du? Synes du selv at du har en rimelig grad av kontroll over dine egne ressurser og personlige egenskaper? Jeg tror ikke det. Det er typisk blant mennesker å oppleve liten grad av kontroll over sitt eget liv, det er ikke noe som rammer bare noen få. Vi behøver ikke å forstyrre bildet med alle de som spådde at en “sosial fremmedgjøring” ville komme som en naturlig følge av produksjonsforholdene i et sene nittede århundre. Man må jo være evneveik for å ikke se den åpenbare sammenhengen i disse forholdene. Så vidt jeg kan se har Marx hatt rett i alle sine spådommer. De som har noe å tape på at folk flest utvikler bedre bevissthet rundt økonomiske klasseforhold vil søke å latterliggjøre tanken på at det finnes økonomisk kannibalisme, men de vil fortsette å hente ut penger fra de strukturene som er laget for å støtte denne parasittklassens overlevelsesformål.
Har du evnen til å tenke? Lykke til. Her følger en danseteknisk sett ganske vanskelig sang:
