Snømåking pleier ikke å være et aktuelt problem sent i april, men det falt 20-30 centimeter i går og det er for mye til å late som ingenting og bare cruise avgårde i den lille bilen min. Noe graving var påkrevet, men jeg fikk gjort det jeg skulle gjøre så da antar jeg alt er bra. Verden sjangler videre gjennom snøstorm og gud-vet-hva. Se acerca la primavera, som jeg pleier å si til kjæresten min. Våren nærmer seg. Men det har jeg jo sagt siden midt i mars. Teknisk sett har det vært sant hele tiden, det er bare at jeg er ikke flink med “tro”. Kalenderen sier at det snart er vår men meteorologien har åpenbart en annen mening. Hvem skal man basere strategien sin på?
På det lokale supermarkedet har de åpenbart vært inspirert av at det var både femten grader og sommersol (vel, relativt sett) gjennom hele forrige uke, for der har de kjørt frem grillsesongens typiske varer og satte dem forrerst i synsfeltet hvor man enn snur seg. Et sjakktrekk uten bruk av rumpevibrator i etterretningsarbeidet – hvis du tar den referansen er du mer interessert i sjakk enn hva som er sosialt sunt – fordi slik været har presentert seg så langt denne uka så er “grilling” blant de siste tingene man tenker på. Værmeldingen sier at det skal være hufs og gufs så langt varselet går, det vil si med daglige nullpasseringer mer rundt fem grader på begge sider i de neste to uker. Genialt. Det blir med andre ord interessante trafikkforhold langs riksveien en stund fremover. Elg på rulleskøyter. Herregud.
Et debattprogram jeg nylig sløvet meg gjennom på et ikke hundre prosent engasjert vis hadde èn interessant karakter, og det var en kis som hadde oppdaget at den såkalt vestlige sivilisasjon i løpet av de seneste tyve år har blitt “overtatt” av det han kalte den nye eliten, som bruker alskens kulturelle muskelbevegelser til å tvinge gjennom sin agenda. Dette har medført at den stakkars kapitalistklassen nå ikke lenger vet sin arme råd, så de går rett i fella og tilpasser seg naivt denne degenererte “woke-ideologien”; for eksempel ved å reklamere for lettøl gjennom en transseksuell influenser på tik-tok, noe som virker fremmedgjørende på de tradisjonelt barske karene som pleide å føle tillit til dette ølet. Dette var liksom deres greie, men nå virker det som om bryggeriet helt ukritisk går inn for å selge mest mulig øl til hvem som helst, med hva slags metoder som helst. Hva skal det bli av verden?
Mye av internettet preges av det man innenfor spillteori kaller perverse incentiver — altså når årsaken til at du forblir logget på for eksempel sosiale media er en perversjon av årsaken til at du logget deg på i utgangspunktet. Si at man for eksempel etablerte konto på Facebook fordi dette er hvordan man holder kontakt med familie og andre nettverk nå for tiden, men man ender med å bli sugd inn i alskens debatter om alskens dusteting som faen ikke spiller noen rolle, men alle er av en eller annen grunn så opphissede at det må være noe viktig som man ikke forstår som foregår på et eller annet femdimensjonalt plan som man ikke ser. Eller noe. Er det bare galskap? Det er også mulig. Sånt har skjedd før. Om de mister det eller kaster det vet ikke jeg noe om, men vettet forsvinner noen ganger. Såpass vet vi om mennesker. De er ikke stabile. De er – som regel – heller ikke særlig intellektuelt oppegående. Imidlertid er de veldig følsomme. Og de har meninger. Alle har jo rett til å mene hva de vil og ytre seg i henhold til sine meninger. Hvem sier at man behøver kompetanse for å ha meninger? Det er dette den såkalte “nye eliten” handler om. Det er en åndselite som tror de vet bedre enn andre. Akkurat som om utdanning gjør folk til eksperter. Alle vet jo at folkelig visdom alltid vet bedre enn “skolevitenskapen” — som altså styres av en “kulturell elite” som er woke.
