Av hva man bare kan karakterisere som esoteriske årsaker behaget det nylig Russlands utenriksminister Sergej Viktorovitsj Lavrov å ta opp i FN det at fjernsynspersonligheten Tucker Carlson nylig fikk sparken fra sin stilling hos mediekanalen Fox News, visstnok etter direkte ordre fra mediemogulen Rupert Murdoch, som eier Fox News (samt mye annet av samme kaliber). Man kan bare spekulere rundt hva dette handler om, sa Lavrov — og det har han jo forsåvidt rett i, for nå spekulerer alle rundt hvorfor den russiske utenriksministeren blander seg inn i en amerikansk personalsak. Hva Lavrov sier er imidlertid at “dette innskrenker mangfoldet i den amerikanske samfunnsdebatten”, men det er nærliggende å tro at dette til syvende og sist handler om at Tucker Carlson var uttalt Putin-vennlig – også i Ukraina-konteksten – på sitt svært populære Tucker Carlson Show. Men nå er det altså slutt. Dermed har Carlson klart det kunststykket å bli sparket fra samtlige av de tre største nyhetskanalene: CNN, MSNBC og Fox. Imidlertid skal han visstnok ha fått et jobbtilbud hos RT — Russia Today. Foreløpig er det uklart om tilbudet er seriøst og enda mer uklart om Carlson velger å ta et slikt skritt ut i kulden.
Det er vanlig å prate dritt om “dagens ungdom”. Det har forsåvidt alltid vært vanlig, men det virker noen hakk mer hatefullt nå enn jeg kan huske fra da jeg selv var hakkekylling for de bedrevitende generasjoner, for førti år siden og mer. Det er sikkert mange og komplekse årsaker til dette, men min personlige hypotese er at det skyldes angst for den nye medievirkeligheten som har tilkommet i og med med nettet og ellers alle andre vansker med å navigere en verden folk over femti på mange måter typisk har mistet grepet på. Ingenting er som det var. Det samme gjelder også meg selv. Jeg ble oppdratt til å mestre en verden som ikke lenger eksisterer. Jeg har ingen naturlig plass verken til høyre, venstre eller i midten hos disse udugelige slappfiskene så det er like greit at jeg lever ut tiden min som pensjonist. Uansett, det jeg skulle frem til er noe som fikk meg til å le. Et av mange debattprogrammer jeg har sett hadde en ung jypling som ganske ettertrykkelig satte på plass en sutrepave fra min egen generasjon. Dette er sånn omtrent hva han sa: Fra de unges synspunkt har vi blitt overlatt en verden med mange og svært alvorlige miljøproblemer, en økonomi som ikke tillater oss verken en god jobb eller en egen bolig, dessuten har nazistene kommet tilbake; og du klager på at vi er for bevisste i forhold til sosial rettferdighet?
Som alle vet var Tucker Carlsons prateprogram lite mer enn politisk propaganda til fordel for den postmoderne “alt-right” bevegelsen i USA, som i det store og hele er samme ulla som Ku Klux Klan, bare med fargerike klær, hippe fakter og kosedyr som symboler. Dessuten er de på nett og jobber som influensere i forhold til frustrert ungdom, som jo aldri har vært noen mangelvare på noe sted, til noen tid. Å være ung har til enhver tid betydd det samme som at man er fette idiot, men veldig nysgjerrig på livet og alt det der. Senere jevner ting seg mer ut, men en stund er alt veldig dramatisk. Jeg husker hele elendigheta, inkludert alle de som “henvendte seg til unge menn” på mer eller mindre kleine vis. Det er en grunn til at generalene foretrekker infanterisoldater som er 19-20 år gamle. De er sterke i kroppen men svake i hodet. Perfekt for taktisk fremrykning i fiendtlig landskap — og de binder seg raskt og ukritisk til beundringsverdige maskuline lederskikkelser som kan belære dem om livets mange kunster. Inkludert ikke minst det å ha noe smart å si når man står midt oppi noen slags vanskeligheter som man ikke helt forstår rekkevidden av, som forsåvidt er hele tiden når man er i tenårene og enda en god stund etterpå. Det er uklart om Tucker Carlson egentlig er nazist eller om han bare spiller en rolle som gir ham mye cashish og mange følgere, eller det gjorde ihvertfall det helt til han fikk sparken, men det spiller forsåvidt liten praktisk rolle: Det som teller er om nazistene tror at du er nazist. De følger jo et program som har visse standard sjekkpunkter: Man må – i fallende orden av prioritet – være antimarxist, antivitenskapelig, antifeministisk og kategorisk rasist. Gjerne også evangelisk kristen – særlig i USA – men dette er ikke noe formelt krav. Det viktigste er de tre første, som med nødvendig konsekvens vil medføre hatefulle holdninger mot universiteter og andre utdanningsinstitusjoner, for ikke å si skepsis overfor hele konseptet med skolelærdom. Den jødiske verdenskonspirasjonen grumer barna til å bli homokommunister fra de er små.
Rasismen er noe som henger igjen mer av bekvemmelighetshensyn enn av noen egentlig ideologisk overbevisning hos de postmoderne nazistene. Le Grand Remplacement er for eksempel en bok fra 2011 av Jean Renaud Gabriel Camus som gjenforteller en gammel myte om jødenes plan for verden, kjent blant annet fra Sions vises protokoller, bare at de bruker muslimer som fotsoldater nå for tiden. Det er vanskelig for meg å fatte den kognitive dissonansen man må leve med for på den ene siden å hevde at “de innvandrende stammefolkene fra sør” er så virile og vitale at de uten videre kan og vil erstatte den opprinnlige europèiske befolkningen, som på den annen side er noe slags høyerestående herrefolk som har funnet opp og iverksatt alt som er bra i denne verden. Imidlertid er ikke hensikten med noe av dette vrøvlet at det skal være logisk konsistent, eller godt intellektuelt håndverk, bare at det skal hisse opp angsten hos det politiske stemmekveget. Hva alt dette til syvende og sist handler om er å gjøre det enkelt for parasittklassen å utplyndre og utnytte ressurser og befolkning både her og der og overalt. Økonomien er jo global nå for tiden — og folk er oligarker i det ene øyeblikket, politikere i det neste. Eller noen ganger begge deler samtidig. Man skal jo ikke være beskjeden. Det virker opplagt at Lavrov prøver å verve Carlson til å bli russisk agent, eller altså noen som vil tale Russlands sak i full åpenhet, noe som er tillatt i USA så lenge man registrerer seg som “agent for utenlandske interesser”. Det spørs bare om ikke Putins interesser har havnet litt på tvers av Russlands interesser etter denne nærmest overnaturlig dustete affæren med invasjonskrig mot Ukraina – som neppe har noen bra slutt for noen som har vært innblandet i beslutningsprosessen – ihvertfall i den grad de fleste russere typisk foretrekker å leve i en moderne stat som ikke driver med imperialistisk fjas og fantasier om “historisk storhet”, men som jobber for å skape fred og velstand for den vanlige befolkningen. I lengden er jo dette bedre også for de som driver forretninger.
