Rasisme er i smal betydning oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.
(Store norske leksikon)
Når jeg prøver å tenke gjennom saken kommer jeg frem til at jeg sannsynligvis kjenner flere som er homo enn som er neger, pluss et par som er begge deler, og da mener jeg spesifikt at de har et “afrikansk utseende” — det er ikke nok å være pakistaner eller generell søring. Jeg hadde en kjæreste som var “ganske svart” en stund, men hun var mer sånn østafrikansk og ganske lys i hudfargen, så selv om hun var amerikaner av nasjonalitet (og derfor en del av hele den greia med kolonier, slavehandel og blabla) ville hun neppe vært “neger nok” for noen vestafrikanere jeg kjenner som har høye standarder for denslags. Hvis du ikke er svart som en morianer holder du ikke mål.
Fordi jeg vokste opp langt nord og det ene med det andre så hadde jeg ikke selv noensinne sett en neger før jeg var ti år gammel og det kom et tivoli til Finnmark som hadde med seg en “villmann” som fløy rundt i noe slags leopardkostyme og rullet med øynene foran de mildt skrekkslagne tilskuerne som egentlig hadde kommer for å se strip-tease. Sånn var det den gangen. Hele opplegget må jo ha vært ganske absurd for han som spilte denne rollen, men på den annen side går det an å finne verre jobber. Dette var i 1973 og Norge var et veldig annerledes land på mange måter (i forhold til nå), men ikke på alle måter. Folk er fortsatt de samme.
Hun jeg var sammen med en stund besøkte Norge mens man ennå hadde Black Boy kryddere og sukkerkulør på sprutflaske av merket Negro (hun kjøpte flere souvenirer på supermarkedet enn i Vigelangsparken) — pluss sikkert mye annet jeg ikke engang husker. Hva skal man si? Jeg føler på ingen måte noe slags ansvar for noe av den rasismen som finnes, jeg er jo en misantrop — det spiller ingen rolle hvem du er og hvor du kommer fra, jeg hater deg uansett. Hvorfor? Fordi folk er late, dekadente svin. De lyver, snyter og snylter på andre uten å engang så mye som reflektere over hvor privilegiene deres kommer fra eller hvem som til syvende og sist betaler for kjøpefesten deres. En typisk gjennomsnitts norsking vet ingenting om noe som helst, men de har allikevel mange meninger.
Hvis noen føler seg truffet av noe jeg sier, noensinne, så ber jeg dem om å vennligst stille seg lagelig for hugg enda en gang, så skal de få to tette og en badehette pluss resten av menasjeriet, inkludert mange og harde slag i trynet. Det skal ikke stå på det. Jeg deler gavmildt ut både ballespark og springskaller til de som ikke har vett til å løpe for livet når jeg kommer. Bryr jeg meg om at andre mennesker føler skrubbsår i følsa si? Trukke det. Mer sannsynlig er at jeg vil danse en sakte wienervals over den eksploderte penisidentiteten deres uten engang å reflektere over hvem de var og hva dette eventuelt “betyr” i den store sammenhengen (sannsynligvis ingenting). En stund jobbet jeg sammen med en snekker fra Botswana. Han var en artig type, totalt hekta på country & western musikk, særlig Bobby Bare, og grunnen til at han bodde i Norge var ifølge ham selv at det ble avholdt en avstemning men han fikk ikke lov til å stemme. Kona ville helst bo der hvor snøen faller hver vinter, så han måtte bare tilpasse seg dette. Selv om Norge er et jævlig snålt land som er delt på midten av en vinter som ikke ligner grisen går det an å tilpasse seg hva som helst så lenge man ønsker det.
