Mennesker flyr rundt med rumpa si. Noen ganger skriker de mot månen med selveste hølet. Kjernen i alt de er og representerer. Det er jo dessverre slik at de fleste av oss er ikke nyttige. Vi er ikke engang unyttige, de fleste av oss er skadedyr. Mennesket er hinsides enhver sammenligning den ondeste og mest destruktive skapningen som noensinne har eksistert her på jorda. Er dette et problem? Jeg synes ikke det. Jeg ber ingen om tillatelse eller tilgivelse for å leve som meg selv, med alt hva det innebærer. Er jeg ond? Er jeg god? Dette driter jeg i. Jeg er meg så får ansvaret for hva alt hva dette innebærer – godt eller ondt – påhvile de som lagde meg.
Det er ikke korrekt å si at jeg taler kvinners eller andre minoriteters sak. Nesten uansett hvem du er og hvor du kommer fra er det lite sannsynlig at jeg vil føle noe mer eller annet enn forakt for deg. Du er bare en ape. Skrikingen din er en del av apens natur. Finmekanikken rundt hva alle disse lydene “betyr” er ikke vesentlig. Jeg er lite interessert i hva folk “tenker”. De er uansett bare aper og alt hva de vil koker ned til “fred og velstand”. Dette er hva de ønsker. Hvor vanskelig kan det være å forstå? Det er ikke galt, det er hva alle vil velge dersom de har noe valg. Sånn er dyrene. De er ikke intelligente, men noen ganger veldig insisterende. Det viktigste er å pule.
Nesten ingen kommenterer til det jeg skriver og det er like greit slik. Hvis jeg får tak i deg kommer jeg til å rive opp et nytt rasshøl i ryggen din som er minst like stort som den ræva du allerede hadde, så ta deg i akt. Send meg på “realityshow” med de andre bloggerne så vil jeg lage xylofon av knoklene deres. Jeg er ikke opptatt av menneskeskjebner, ikke engang min egen. Imidlertid fortsetter jeg å skrive blogg på den samme måte som før. De som utvikler avhengighet i forhold til sånt som jeg skriver har et problem. Jeg er ikke tro mot idealet. De kan ha meninger om hvem jeg bør være men bare jeg har makt til å gjøre noe fra eller til med saken.
