Innen evolusjonspsykologien forstås sinnet som en mosaikk av mentale mekanismer, eller moduler, som er i stor grad et resultat av seleksjon. Det vil si at disse delene av sinnet er spesifikke evolverte tilpasninger som løser spesifikke, evolusjonært relevante oppgaver. Disse tilpasningene utgjør til sammen menneskets natur. Den evolusjonspsykologiske metoden handler derfor om å teoretisk utlede, predikere og spesifisere, og deretter empirisk utforske disse mekanismene.
(Store norske leksikon)
Selv et middels begavet pattebarn vet at “folk er forskjellige” — og at når vi sier dette så snakker vi mer om hvordan de oppfører seg enn hvordan de ser ut (selv om dette også er en del av pakka). Ligner folk på foreldrene sine? I hovedsak ja, selv om man ikke bør undervurdere kompleksiteten i dette bildet. Mye er arvelig. Annet handler om “trening”. På toppen av dette kommer sjelen, eller personligheten, altså “den man er innerst inne”, som er vårt mest mystiske aspekt, men også det vi typisk bruker som referansepunkt når vi snakker om oss selv. Når vi sier ordet jeg så mener vi først og fremst dette, selv om forsåvidt resten av opplegget – forstått i denne konteksten som mitt – skal regnes med i den pakka vi kaller “den sosiale personen”; altså kroppen, følelsene, meningene, vanemønsteret og så videre.
Det jeg mener med å si at psykologi er et akademisk fag, men ikke en vitenskap, er at det lar seg ikke redusere til fysikk. Kanskje kan vi en gang i fremtiden – presumptivt ved hjelp av kunstig intelligens – utvikle noen slags “sinnets matematikk” men forløpig ser ikke noe sånt ut som en sannsynlighet, eller engang noe vi vet hvordan vi skulle begynne å gjøre. Den “programvaren” som gjør oss til “oss selv” er mildt sagt dårlig kartlagt, men det jobbes med saken. I mellomtiden kan vi kanskje etablere enighet om at individet alltid har siste ord i alle saker som angår dem og deres, såfremt de ikke har blitt fratatt denne retten ved lov og dom. Menneskelige individer er “selveiende” på en måte som ikke kan avhendes, overdras eller oppgis. Man kan selv fritt velge å gå inn i avtaler og forpliktelser på forskjellig vis i forhold til andre mennesker, men folk kan ikke tvinges til å være et sted de ikke vil være og gjøre noe de ikke vil gjøre. I så fall foreligger det jo en kriminell situasjon av frihetsberøvelse. Frihet er et rettsfundamentalistisk prinsipp i Norge, helt i tråd med alminnelig rettsfølelse. Alle “bestemmer over seg selv” til enhver tid, og i den grad de tilsynelatende adlyder andres ordre så handler det om “samarbeid” på jobben eller noe. Folk vet jo at de fritt kan si opp jobben, melde seg ut av samfunnet og flytte på Finnskogen, men de fleste foretrekker noe annet.
Det mest irriterende med disse evolusjonspsykologene er at de kommer med “store påstander” basert i smått materiale. Det er typisk aldri mer enn hundre individer involvert i de statistiske analysene deres og det er grunn til å stille spørsmål ved hvor representativt utvalget er i forhold til den generelle beolkningen i landet, enda mindre om “menneskeheten som sådan”. Jeg mener, hvis en statistisk analyse av en million mennesker hadde vist signifikante psykologiske tendenser i en undersøkelse, så ville jeg klø meg i skjegget og si hmm, men hvis alt man har er femogtyve studenter ved universitetet så vil vel neppe resultatene ha særlig allmengyldig verdi. Faktisk er det vanskelig å ta det seriøst som noe mer enn en “elevoppgave” som handler mest om metoder, så jeg vet ikke hva jeg skal tenke om de som presenterer dette som “vitenskap”. Herregud. Det ender invariabelt som syltynn akademisk legitimering av kjønnspolitisk tøys. Hvorfor er det så mange som snakker om steinalderfolk nå for tiden? Poenget med at kroppen og sinnet er det samme nå som for hundre tusen år siden er korrekt nok, men vi har jo en egenvilje også. Vi er ikke dyr som bare drives av instinkter. Det er her frihetens negative sider åpner seg. Fordi vi regnes som frie og selvstendige individer så regnes vi også som “strafferettslig ansvarlige”. Vi kan aldri forklare en ting med at vi ikke skjønte noe, vi bare gjorde det. Et normalt oppegående individ som deltar i samfunnet har i det store og hele god oversikt over hva som er lov og hva som ikke er lov — og når de er i tvil så søker de råd fra kompetent hold. Verre er det ikke.
Jean-Baptiste Lamarck (1744-1829) levde på en tid da man fortsatt kalte vitenskap ved navnet “naturfilosofi”. Det vil si at man studerer det grekerne kalte fysis, altså naturen, og drar slutninger basert i dette. Lamarckisme er hans idè om hvordan artenes egenskaper oppstår og endrer seg over tid innenfor “det naturlige system”. Det er ganske svære greier. De spesielt interesserte kan ta saken videre på egen hånd, her og nå skal det bare anføres at lamarckismen regnes som vitenskapelig motbevist. Det eneste som kommer i arv fra foreldrene er det foreldrene selv arvet. Ingen av de egenskapene foreldrene utviklet på personlig grunnlag går i arv i genetisk forstand, selv om man selvsagt kan trenes opp til å bli akkurat som sin far. Lure fiskeplasser og sjekketriks går ikke i genene. “Lært atferd” er betinget av miljøfaktorer, selv om visse ganske generelle talenter synes å gå i arv, sånn som kroppsbygning og “atletisisme” som kan gjøre det mer eller mindre opplagt hvilken generell retning det bærer i. Imidlertid er man til syvende og sist et individ som fatter sine egne valg, ikke en representant for en gruppe, enten vi snakker om familien, nasjonen, kjønnet, legningen eller hva det måtte være. Dette er sekundære attributter. Jeg ville, hvis jeg kunne, ved dette tidspunt lent meg fremover og myst over solbrillene som han Morfeus i filmen Matrix og si, tror du at det er en kvinne du snakker med nå? Det stemmer ikke. Eller rettere sagt, det stemmer som “attributt”. Hennes kvinnelighet er en del av formen, men det angår ikke engang innholdet. Det er ikke hennes essens. Hun er en person, akkurat som deg. Like redd og forvirret, men samtidig like eplekjekk, hvis du skjønner hva jeg mener. Evolusjonspsykologi vedkommer ikke saken. Hvordan man skal “være seg selv” og forholde seg til andre mennesker er et spørsmål om etikk. Folk er individer som skal dømmes i kraft av sine egne valg og handlinger, intet annet.
