Skam er en sosial følelse som oppstår når vi ser oss selv med andres øyner og opplever det vi ser som negativt. Skam er en sosial følelse som oppstår i møte med den tenkte andre – når vi ser oss selv i den andres øyne og opplever/er redd for at vi blir vurdert som et uattraktivt/«feil» objekt. Vi har mange synonym dvs beslektede ord for skam som kan bære på viktige nyanser ut ifra kontekst, intensitet og kultur.
(Onlinepsykologene.no)
Det litt gammeldagse konseptet skamvett betegner evnen til å forstå på forhånd at noe er skammelig, slik at man ikke posisjonerer seg på en sånn måte. Man behersker seg, som folk sier. På engelsk har man et nyord som heter cringe. Ordet i seg selv er ikke nytt, men det er nytt at det blir brukt om en slags form for “skam på andres vegne” — fordi man kan se at de driter seg ut, men man kan også se at de selv ikke ser noe som helst. De tror at alt er helt solskinn og bløtkake. De føler ingen skam, selv om situasjonen er skammelig. Enten fordi de er utviklingshemmet, senil, rusa eller fette dum. Det vet vi ikke. Det er forsåvidt heller ikke vesentlig for poenget. Man ser noe som gjør at man må “krympe seg” med en følelse av ick eller kanskje ehh, det der var ikke stilig. Det avhenger av sitiuasjonen. Noen ting er jo som kjent verre enn andre ting når det kommer til å trampe i klaveret, drite seg ut, eller avgi en sosial brøler som får folk til å holde seg for ansiktet. Det er hva cringe handler om. Skam på andres vegne. La oss kalle det omskam og si at dette er et nytt ord.
Jeg vet ikke hva jeg skal svare på spørsmålet om hvordan man utvikler og finpusser en passende mengde skamvett sånn at man styrker sin sosiale radarberedskap. Jeg antar det må ta utgangspunkt i noen slags interesse for saken. Det virker litt håpløst å konfrontere noen som har en “skamløs” stil fordi hvis de overhodet hadde hatt evnen til å reflektere over slike ting så ville de jo allerede ha skjerpet seg. Jeg tror vi må karakterisere det som en form for bevisstløshet når folk tilsynelatende mangler skamvett. “Ond vilje” er noe annet, så vi snakker vel mest om vanlig sløvhet. Eller mangel på oppdragelse, om du vil. Hva enn det er som motiverer folk til å søke mot det laveste tillatte balansepunkt for sosial omgangstone. De man føler omskam overfor.
