Troll er overnaturlige urnordiske vesener i sagn, eventyr, legender og folklore. Trollene bor ofte i fjellheimen eller de dype skogene, og tilholdsstedet er ofte knyttet til underverden eller dødsriket. Troll blir ofte beskrevet som gigantiske, slemme, skumle og stygge, nesten som uhyrer eller monstre. I andre tilfeller er trollene dverglignende vesener, småtroll. Fellestrekkene er at alle troll er anti-sosiale, de opptrer i nattens mulm og mørke, og de har heller ingen spesiell kjønnstilhørighet. Ulike sammensetninger av ord der troll inngår som første eller andre ledd er svært utbredt og tallrike. Troll kan også betegne et menneske med spesielle egenskaper. I norrøne sagaer brukes ordet troll stort sett med en nedsettende og negativ undertone. «Du er mer likt et troll enn et menneske», var oppfattet som et meget krenkende utsagn.
(Store norske leksikon)
Helt opprinnelig brukte man vel ordet troll i betydningen “magisk skapning” som lever i noen slags parallell virkelighet, det er ikke egentlig en del av vår verden, altså Midgard, eller menneskeriket om du vil. Trollene har sitt eget rike som heter Utgard, men noen ganger oppstår det hull og sprekkdannelser i “garden” – et gammet ord for gjerdet – slik at mennesker kan krysse over dit og/eller skapninger fra Utgard kan komme seg over hit (men de tåler ikke sola så de vil omkomme hvis de ikke kommer seg hjem før soloppgang). Folkloristikken rundt troll er svært rik og variert. Jeg kjenner personlig folk som mener at de har sett troll, men jeg forholder meg skeptisk. De har sikkert sett noe, men det virker litt prematurt å kalle det troll. På den annen side, det er jo dette som er troll. Altså når man ser noe man ikke kan forklare men det virker som noen slags levende skapning. Mens ting pågår virker det kanskje mest klokt at man trekker seg unna så lydløst som man får til heller enn å tilnærme seg hva det enn er man observerer. Hva tenker folk? Man må vise respekt for trollkraften. Sånn ble ihvertfall jeg oppdratt. Hvis du merker at det er troll i nærheten, så sett deg ned og vær lydløs mens du venter på at “det” skal forsvinne igjen. Troll er i utgangspunktet ikke interessert i mennesker, så ikke be om oppmerksomhet. Er dette overtro? Kanskje, men saken er at det er noe som rasler og rusler der borte og du vet ikke hva det er. Det er i utgangspunktet ikke bra å komme overraskende på en bjønn heller. Ofte går det bra fordi bjørnen stikker helst til skogs. Den vil ikke ha noen omgang med mennesker. Men hvis man skremmer den kan den jo bli sint.
Jeg har aldri sett en norsk turistsjappe som ikke solgte alle mulige slags trollbilder og trollfigurer. Motivet er velkjent. Sagn og eventyr fra Norge er tjokk fulle av troll. Sånn sett finnes det en hel “trollindustri” som holder tanken levende. Dessuten har vi trollkarer og trollkjerringer som er individer vi assosierer med “trolldom” — men det er sannsynligvis mindre av dette nå enn det noensinne har vært. Trollunger er et dialektord for for uskikkelige – det vil si trollete – barn. Det er fortsatt i alminnelig bruk. Men det vi først og fremst forbinder med ordet troll nå i 2023 er personer som oppfører seg trollete på nettet. Provokatører kan vi kanskje si. Det virker som om formålet deres er å stelle i stand ufred, men det er uklart om de har noen strategi ut over dette. Kanskje er det bare vanlig mellommenneskelig sadisme. De liker å bryte opp diskusjoner, være usaklig, fornærme folk og i det hele tatt skape dårlig stemning. Alle har et troll i seg, men noen bruker disse egenskapene veldig aktivt og opplever formodentlig noen slags psykoseksuell ekstase på grunn av dette. Mange sier mer eller mindre rett ut at greia deres er å “trolle” den eller den gruppen av mennesker som de ikke liker. Norge er som vanlig et ganske lite sted i denne store verden, hvor det å snakke og skrive norsk er et ekskluderende element som filtrerer bort et overveldende flertall av alle verdens mennesker, men forholdet er helt annerledes for det engelske språket. Selv om engelsk ikke er det språket man snakker til vanlig er det jo mange som lærer seg engelsk nettopp fordi dette er det vanligste “tredjespråket” over mesteparten av verden. Man kan mene hva man vil om dette, men slik er det. Selv snakker og skriver jeg engelsk flytende. I tillegg kan jeg spansk, tysk og fransk, i fallende orden etter hvor godt jeg føler at jeg behersker språket, men i det minste godt nok til å klare meg på et vis i forhold til noen som bare snakker et av disse fremmedspråkene. Etter min mening er det klokt å lære seg noen språk, og ikke bare av bekvemmelighetshensyn når man ferdes i utlandet men også fordi dette gir interessante perspektiver på det norske språkets opprinnelse, betydning og sannsynlige fremtid.
Poenget mitt er uansett at de største og mektigste trollene på nettet opererer på engelsk. Alt vi observerer på norsk er bare småpoteter i sammenligning med den engelskspråklige ondskapen. Kanskje en mager trøst for individer som opplever seg forfulgt av troll som håner og sjikanerer dem på usaklig vis. Man hører jo om sånt hele tiden. Men slik er tingenes tilstand. Særlig ille er det blant amerikanere, som virker å ha en mye lavere terskel for gjensidige fornærmelser og alskens ufinheter enn vi har på norsk. Kulturen deres er helt annerledes. Dette med skytevåpen må for eksempel forstås som et tegn på viljen til å “ordne opp selv” uten å involvere noen myndigheter i saken, mens det skal mye til for at nordmenn – selv i de kriminelle miljøene – skal begynne å plaffe løs mot hverandre på en vanlig dag. Det forekommer, men det er høyst uvanlig og det skaper alltid et visst oppstyr i media — i motsetning til i USA hvor det må være noe spesielt for at de i det hele tatt skal gidde å skrive om “enda en skyteepisode” og folk gjør klokt i å ta med i beregningen at mange går med våpen på seg og terskelen er lav for å trekke det frem og åpne ild. Vi som bor i Norge er så vant til våre fredelige tilstander at vi tror det er slik ting skal være, mens i mange andre land er man nødt til å tenke helt annerledes for å komme seg helskinnet gjennom dagen. Jeg reiste litt att og fram til USA mellom årene 2003 og 2008, noe som gjorde at jeg fikk masse USA-stempler i passet — og det bør man helst ikke ha. Et norsk pass vil ikke typisk medføre noen ubehageligheter ved noen grenser, men de kan finne på å ta deg inn på bakrommet for å spørre deg hva det betyr at du har vært så mye i USA. Sånt skjer. Nå har jeg imidleretid et nytt pass som bare har et antall Colombia-stempler og det er jo ingen mentalt friske mennesker som har noe problem med Colombia heller. Riktignok kan man sikkert bli mistenkt for å være innblandet i kokainhandel, men jeg er jo slik at jeg vil krysse gaten for å unngå sånne som “driver med kokain” uansett på hvilket nivå, så jeg passerer med glans den “luktetesten” med hund som jeg ser for meg at de har på flyplassen når bagasjen din har vært i Colombia. Dessuten er jeg “streit men litt teatral langs kantene” i min personlige fremtreden, så altså ikke den typen tollere og politi speider etter.
Det litt ironiske med troll på nettet er at betydningen av dette er etablert nå, men det var ikke sånn det begynte. Nå tenker man “troll” slik som folk kan være “trollete” mot hverandre, men i utgangspunktet handlet det om fisking. På engelsk heter det trolling når man fisker med dorg, det vil si at man sleper agnet frem og tilbake over der man tror at fisken står. Når folk ble beskyldt for å trolle var det altså “bare” det å fiske etter kommentarer til yndlingstemaet sitt — ofte noe de faste forumsmedlemmene hadde rukket å bli drit lei av, så den “fisken” de typisk dorget etter var de nye. Ved et tidspunkt jeg ikke kjenner ble imidlertid de som drev med dorging – altså trolling på engelsk – selv kalt troll, og siden den gangen har det handlet mer om personlighetstypen troll enn om fiskemetoden trolling. Dette betyr på ingen måte at fiskerne har sluttet å dorge etter kommentarer med de slitne temaene sine, bare at vi har hatt en språklig rokade i forhold til betydningen av ordet troll. Samtidig har vi fått ordet clickbait – jeg vet ikke om det har noen norsk oversettelse – som beskriver sånn omtrent hva trolling handlet om i gamle dager, det vil så “det unge internettet”. Gjerne en fengende tittel som egger nysgjerrigheten til folk slik at de åpner posten, men så får de bare fløff og/eller reklame. Det har jo blitt slik at folk tjener penger på “klikk” i denne nye oppmerksomhetsøkonomien. I den grad folk tjener penger på blogg, vlog eller podcast så handler dette ofte om annonseinntekter — og annonsørene teller klikk. De driter forsåvidt i hva slags innhold man har, så lenge det ikke er noe ekstremistisk som kan skade annonsørenes omdømme. Alt det handler om for dem er å få produktet sitt eksponert for et størst mulig – og da helst kjøpesterkt – publikum. Altså dorging i ordets rette forstand. Når det gjelder mine egne kjepphester så er de rimelig åpenbare: Mitt “budskap” er at folk bør tenke mer, lengre og dypere. Det er alt.
