Ethvert ikke-psykotisk menneske forstår at den eneste kontroll man kan ha over været består i om man skal søke ly innendørs, kanskje også fyre i ovnen. Regnet blir ikke mindre vått og vinteren blir ikke mindre kald av at man blir sint, lei seg eller hva som helst annet. Verken bønn eller forbannelser hjelper. Imidlertid vil man oppleve god mestringsfølelse hvis man holder seg innendørs og “lager varme” etter behov. Er dette selvfølgeligheter? Javisst. Alle skjønner dette. Det er selvinnlysende sannheter.
På den samme måte bør det være åpenbart at det eneste realistiske valg vi har i forhold til narkotikamarkedet er om vi skal ta regulativ kontroll over det eller om det skal fortsette å være styrt av kriminelle organisasjoner, som ikke betaler skatt og som ikke repekterer loven. Det kommer uansett til å være et narkotikamarked i størrelsesorden mange milliarder (anslagene ser ut til å variere fra 2 til 20 milliarder i året, det er av åpenbare årsaker vanskelig å etablere noe empirisk tallmateriale). Dersom det hadde vært mulig å kontrollere tilvirkning, transport og omsetning av narkotika gjennom en forbudslinje håndhevet av voldsmakten ville dette ha vært virkeligheten i mange tiår nå.
Motstanderne av statlig regulering ser ut til å samle seg innenfor et argument som handler om vage “signaler”. De styres av frykt og frykten handler om hva slags signaler “vi” gir i forhold til sakens moralske dimensjoner. Er det greit eller teit å ruse seg? Etter min mening blir dette som å ha meninger om været. Det er ikke bra når det regner og man liker ikke kulda. Javel. Og så? Hva kan du gjøre med saken? Vi har hatt en ganske skarp forbudslinje helt siden narkotikabruk var noe man kunne registrere som “forholdsvis vanlig i noen miljøer” men det eneste vi har oppnådd er å undergrave respekten for loven på akkurat dette området i alle miljøer som noen gang og av noen grunn bruker illegale rusmidler. Hvilket ved dette tidspunkt ser ut til å være et flertall i befolkningen.
Holdningene man finner ligner forholdet folk typisk har til trafikkreglene. Man tøyer regelverket under den antagelse at sjansen for å bli tatt er liten. Man vet at man begår et lovbrudd men holdningen synes å være “sportslig”, i den forstand at man aksepterer konsekvensene hvis man blir tatt men man har ingen planer om å endre atferden sin. Narkotikamarkedet representerer en kontaktflate mot kriminelle miljøer som normaliserer og integrerer disse miljøene i det alminnelige samfunnsliv. Jeg vet ikke om det er forsket på hvor mange grader av separasjon det typisk finnes mellom en hvilken som helst gjennomsnittlig statsborger og det lokale salgsleddet for narkotikaprodukter, men det ville forbause meg om det var mer enn to, toppen tre. “Alle kjenner noen som kjenner noen.” Slik har det vært i mange tiår. Man kan mene hva man vil om at folk ruser seg men det ser ut til å være en populær fritidssyssel.
Jeg har ikke selv noen interesse av dette, men jeg tviler på at det ville ta meg mer enn noen dager å jobbe meg frem til noen som vet noe og som kan skaffe narkotika. Da har jeg ikke engang vurdert å bruke svartnettet, hvor det ifølge hva man hører foregår åpenlys handel med så å si alt man kan forestille seg at det er mulig å kjøpe og selge, pluss sikkert mye mer. Alt man behøver er noen bitcoin så er man i markedet for det meste. Det er vanskelig å forstå at folk ikke forstår dette. Problemet med det illegale narkotikamarkedet er ikke rusen, det er den svarte økonomien. Enorme pengebeløp unndras beskatning og brukes til å finansiere gud-vet-hva, i beste fall bare et perverst luksusliv for de kriminelle gjengene, men det er ikke vanskelig å spekulere i verre konsekvenser.
Hvis folk etterspør en vare og de har penger å betale med så vil tilbud fremkomme på det ene eller det andre viset. En milliardindustri lar seg ikke undertrykke via forbud med mindre man er klar for å etablere en totalitær politistat under et drakonisk overvåkningsregime. Moralen man ønsker å se ute blant folk kan bli dyrkjøpt slik sett. I praksis er det en politisk umulighet. Hvilket bringer oss tilbake til det eneste valget vi har: Skal staten regulere narkotikamarkedet eller skal dette fortsette å være en kriminell økonomi?
Jeg tror heller ikke jeg ville trenge lang tid på å skaffe meg illegale stoffer om jeg skulle føle trang for det. Noe jeg ikke har. Men å si at mesteparten av befolkningen bruker illegale stoffer tror jeg er å ta litt hardt i.
Hvis man skal følge din tankegang måtte man legalisere alt dom blir solgt på det illegale markedet. Som sex, våpen osv. Fantasien på hva kriminelle kan tjene penger på er stor.
Så det å legalisere en vare bare fordi kriminelle tjener penger på det blir i mine øyne feil.
Som politiker bør man vite forskjellen på “et flertall” og “mesteparten”, selv om det ene sikkert noen ganger kan føles som det andre. Det er også uhederlig å argumentere med “falske ekvivalenter”. Vi forholder oss til sakens realiteter, ikke hva vi føler om den.