Det ser ikke ut som om folk forstår problemets sanne karakter. Det er ikke noen liten sak når en stortingspolitiker – dette er de som har til jobb å utstede, vedlikeholde og oppgradere lovene – krysser grensen og gjør noe ulovlig. At han åpenbart ikke skjønner dette selv er bare en del av problemet. At andre deler av partiet hans heller ikke skjønner hva problemet består i antyder forsåvidt at de heller ikke er skikkede til å ha stillinger med høyt ansvarsnivå. Man kan aldri – ikke under noen omstendighet – gjøre det Bjørnar Moxnes gjorde når man har en slik jobb som det han har. Det er komisk at de i det hele tatt debatterer saken. Selvsagt må han umiddelbart fratre stillingen. Det er jo en utålelig provokasjon mot sunn fornuft og alminnelig rettfølelse at en lovgiver bryter loven, som om dette ikke betyr noe.
Men der stanser det. Alt er, som de sier, relativt. Som vanlig sivilist uten noen offentlig interesse kan han naske, hore, lyve og bedra like mye som enhver annen synder. Ingen vil bry seg. Ingen vil ha noe med andre folks snuskete toskeskap å gjøre hvis det kan unngås. Han kan bli det de i avisene ofte kaller “en gammel kjenning av politiet” og samtidig oppleve noe av den sanne tilværelsen til de proletære klassene, den nesevise akademiske fjotten. Hva sier du, Bjørnar? Det feite og selvsikre smilet sitter litt lengre inne i dag.
Av og til hender det at jeg får en melodi på hjernen som det heter…som jeg nynner på. I denne sakens anledning er det barnesangen “Ta den ring. Bytter ut ring med brille
“Ta den brille la den vandre. Fra den ene til den andre, Brillen er er skjult, den sees ei. Nettopp nå er den hos deg.
Ser du jeg har fått den,,,, tra- la-la-la lalla la 😉
Selv “fikk jeg” åpenbart solbrillesangen til ZZ Top.