I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen Athene. Det er fordi Athene ble regnet som fuglegudinnen i gresk mytologi, og ofte viste seg i skikkelsen av en ugle. Ordtaket «å bringe ugler til Athen» tilsvarer vårt hjemlige «å gå over bekken etter vann» og har sammenheng med at Athen skal ha vært full av ugler. Athene var ikke bare gudinnen for visdom, men også gudinnen for kunst og ferdigheter. Med disse forbindelsene, ble ugler også symbol for læring, institusjoner for læring, og er en del av mange universiteters våpenskjold.
(Wikipedia)
Hva betyr det når man drømmer om en ugle? Det kommer an på. Hva er de første fem ordene du ville brukt for å beskrive de følelsene en ugle gir deg, hvis du for eksempel ser den på et bilde? Jeg tror ikke ugla er en arketyp – altså skapninger som er medfødte i menneskets sinn – så det er best å se på hva slags symbolsk betydning du allerede tillegger ugla før vi kan si noe om hva den betyr i en drøm. Man kan ofte høre ugla, men det er av forskjellige årsaker mer sjeldent at man ser den ute i naturen.
Saken er at i natt drømte jeg at jeg skulle i butikken, men så var den stengt. Jeg skjønte ikke hvorfor. Heldigvis satt det en ugle og vaglet ved inngangsdøra. Det er fordi det er den første mai, din fjollete fjøsnisse sa ugla. Men når jeg kom hjem igjen så jeg på kalenderen at det er jo fordi det er søndag i dag. Første mai er i morgen. Hva faen er galt med den ugla? Herregud. De skal jo liksom vite alt, og det ene med det andre. Var den dritings eller hva? Ved det tidspunktet våknet jeg. Heldigvis var det ingen ugle i rommet.
Drømmetydning er ingen eksakt vitenskap. Det er heller ikke noe jeg typisk gjør, jeg henfaller heller til refleksjon rundt hvorfor det ikke virket snålt med en snakkende ugle. Det virker jo usannsynlig at noe sånt skal skje i virkeligheten. Jeg husker bare den vage irritasjonen over at den ga meg feilaktige saksopplysninger, mens jeg hadde ingen spesiell følelse i forhold til at jeg ble tilsnakket av en ugle. Det var liksom helt normalt. Herregud. Det må være noe med prioriteringene mine. Snåle ting gjør meg ingenting, men slurv og slarv er provoserende.
For å se større på saken så har jeg syv forskjellige avbildninger av ugle i huset. To statuetter, to malerier og tre litografier. Hvorfor har jeg det? Vet ikke. Fordi jeg liker motivet? Ugla regnes jo som et “akademisk” dyr – mange eventyr presenterer ugla som dommer, rektor og den typen ting – men den har også visse mørke assosiasjoner. Det ble for eksempel regnet som et dårlig varsel og saklig grunn til å avbryte hele operasjonen hvis man hørte en ugle mens man var på vei for å gjøre noe. En advarsel så å si. Hvorfor trodde de dette?
Litt snusfornuftig kan vi kanskje si at hvis det man har tenkt å gjøre medfører såpass spente nerver at man blir skremt av en ugle så er det sannsynligvis smartest å ikke gjøre det. God samvittighet fungerer best på forhånd. Vi mennesker har jo det som kalles underbevisstheten og der foregår det mangt og meget. Den sover aldri. Det er derifra drømmene kommer. Men hvorfor? Hva er drømmer? Det korte svaret er at ingen vet, men det finnes mange mer eller mindre spekulative forslag til hva drømmene “betyr”. Selv tenker jeg det er et annet “domène” som bevisstheten kan bevege seg i. Stemmer ikke dette? Man kan jo bevege seg i mange dimensjoner når man drømmer. Man kan om så fly. Nema problema. Seile gjennom lufta som en drage. De vanlige fysiske lovene gjelder ikke i fantasien.
Det virker rimelig å påstå at drømmesøvn er en annen bevissthetstilstand, hvor man som regel opplever å ha mindre grad av “kontroll” enn ute i den våkne verden, hvor man opplever å ha fri vilje. Dessuten er omgivelsene mye mer stabile når man er våken. Man er ikke plutselig et helt annet sted, og den typen ting. Man blir ikke tilsnakket av fremmede ugler — som ikke engang vet hva de snakker om. Det alle lurer på er selvsagt hva som er poenget med å ha denne vagt forstyrrede mentale funksjonen hvor det absolutte føles som om “ting skjer” selv om det er vanskelig å gjøre rede for noe som helst, eller engang å huske hva man drømte etter at man har stått opp og begynt å navigere seg gjennom hva det enn er man har på dagsprogrammet. Jeg vet ikke. Jeg ser ikke noe poeng i å analysere drømmemateriale, jeg bare lar ting skje. Det plager meg ikke at jeg strengt tatt ikke forstår noe som helst. Når gjør noen noensinne det? De som tror at de forstår den verden vi lever i forstår ikke den verden vi lever i. Her er det – som man sier – ugler i mosen og vel så det.
Jeg gir deg hermed verdens kuleste discodanselåt:
