Vagusnerven er kanskje den viktigste av hjernenervene, idet den har et videre forløp enn noen av de andre og er dermed av betydning for hele organismen. Nervens fibre forsyner livsviktige organer og formidler viktige reflekser som for eksempel svelging, brekninger og hoste.
(Store medisinske leksikon)
Når noen “besvimer av skrekk” skyldes dette blodtrykksfall som følge av økt aktivitet i vagusnerven. De innledende symptomer er svetting, skjelving og blekhet, fulgt av brekningsfornemmelser, uregelmessig åndedrett, sterk svimmelhet og endelig bevissthetstap. Tilstanden kalles vasovagal synkope og er en ganske vanlig hendelse hos de som lider av sterke fobier, herunder sprøyteskrekk, som kan være i form av belonefobi (frykt for selve sprøyten) og/eller trypanofobi (frykt for “det sprøyten gjør”). Som en kuriøs sidenotat kan vi anføre at enkelte sprøytenarkomane noen ganger utvikler “trypanofili”, idet de begynner å fetisjere “det sprøyten gjør” langt hinsides selve effekten. På gatespråk heter dette “å være hekta på sila” og medfører slike ting som at pasienten kan sette seg ned og injisere vann, bare for “kosens” skyld. Sånn kan det gå.
En annen kuriositet er at den historisk kjente skikkelsen Adolf Hitler var belonefil og hadde klokkertro på sprøytens fortreffelighet som medisinsk instrument, som var noe av grunnen til at han hver dag lot seg injisere med doktor Teodor Morells vidundermedisin – presentert som en svært bokstavelig vitamininnsprøytning – fordi dette ga ham kraft og pågangsmot foran oppgavene sine. Senere forskning, blant annet i etterlatte papirer og journaler, har vist at disse vitaminsprøytene til doktor Morell inneholdt ikke ubetydelige mengder av stoffet Pervitin, det som vi i dag kaller metamfetamin. Så Hitler var en speedfrik. Hvilken overraskelse. Det forklarer jo både humørsvingningene, arbeidskapasiteten og den intenst psyko personlige væremåten overfor andre. Samt ikke minst det raske fysiske forfallet man kunne observere mellom årene 1936, da “kuren” begynte, og 1945, da hele dramaet sluttet med selvmordet i Berlin. Det var ikke, som noen har hevdet, ondskap som spiste ham opp innenfra, det var amfetaminmisbruk.
Men nok digresjon, la oss komme til sak. Det foregår åpenbart ting i vagusnerven hos antivaxere også. Når pandemien endelig er over om noen år og vi har fått ting litt på avstand vil garantert noen starte et etterforskningsprogram for å kartlegge hvordan spredningen av misinformasjon om coronavaksinen oppsto, utviklet seg, og kulminerte i den mildt sagt latterlige situasjonen vi har nå, som gjør at an assisterende helsedirektør i Norge blir sendt ut for å imøtegå rykter blant voksne og presumptivt fornuftige mennesker om at vaksinene ikke har medført noen form for økt dødelighet i noen del av befolkningen. Pluss/minus noen allergiske reaksjoner (det kjenner jeg ikke til, men det har sikkert skjedd). Man skulle jo for faen tro folk fortsatt levde i steinalderen. Trypanofobi – “det sprøyten gjør” – er en svært sterk form for irrasjonell frykt som det er lett å påføre folk. Når det gjelder coronavaksinen er det en svært spesifikk form for trypanofobi, siden et flertall av pasientene oppgir at “de er ikke egentlig vaksinemotstandere” men det er noe “spesielt” med covidpandemien. Kanskje er det en plandemi? Noe som er planlagt og iverksatt av den nye verdensordningens hemmelige agenter? Hvem vet hva de tenker, problemet er at antivaxere jobber for at viruset skal drepe og invalidisere enda flere enn det allerede har gjort. Det er dette de gjør, uansett hva de “mener å gjøre”.
Det sies at det går ikke an å bruke rasjonelle argumenter for å få noen ut av en posisjon de ikke brukte rasjonelle argumenter på å manøvrere seg inn i. Dette handler om angst og fobier, ikke om “overbevisning” i ordets egentlige forstand. Det er ikke noe poeng i å lytte til det de eventuelt har å si, der de sitter med ville feberøyne og fantaserer om sin egen evne til å forstå tingene i verden. Så snart de sier at man ikke bør etterkomme myndighetenes helsepolitiske tiltak har vi et problem. Den man snakker med befinner seg i en “alternativ virkelighet” hvor man bruker andre metoder enn fagmessig kompetanse når man fatter sine beslutninger. Medisin er en privatsak vil de kanskje si, selv om det åpenbart ikke er slik når vi snakker om en smittsom sykdom som sprer seg på grunn av menneskers sosiale vaner. Men hvis de ønsker å være vanskelige kan vi sikkert enes om at det er en privat sak om man vil la seg vaksinere eller ikke, men der stanser det. Overgrepets objektive virkelighet inntreffer når antivaxeren begynner å agitere for at også andre bør avvise vaksinene — og viser til alskens eksotiske “studier” og lugubre individer som sirkulerer på nettet når man spør dem hvor de har informasjonen sin fra.
Svindlere på nettet er èn type problem når de har et eller annet opplegg som alltid koker ned til “send penger” … men en helt annen type problem når de jobber som påvirkningsagenter for å påføre samfunnet problemer, kostnader og skade. Det første er en klassisk sak som handler om kriminell vinning. Det andre er en jobb for politiets sikkerhetstjeneste. Helsepolitikk er et sikkerhetsspørsmål. Det har mye å si at helseforetakene har både kapasitet og beredskap til å håndtere både coronapandemien – som ennå ikke er slutt – og hva enn fremtiden bringer av jævelskap. Det blir sikkert noe. Kontaktflaten mellom menneskelige populasjoner og eksotiske sykdommer hos ville dyr blir større fra år til år, med den åpenbare konsekvens at vi får flere lokale utbrudd av zoonotiske sykdommer, altså slike som hopper over på oss fra andre dyrearter, og noen av disse lokale utbruddene vil ha pandemisk kraft. Dette vet vi. Det er ikke overraskende når det skjer. Ingen fagfolk mistet fatningen fordi de var konfrontert med noe nytt og ukjent da SARS-CoV-2 meldte seg på banen sent i 2019 (derfor “covid-19”). Det skjedde imidlertid noen politiske ting som var mindre heldige. Dette ballet på seg. Selv folk som i utgangspunktet var tilsynelatende normale og stødige mistet fatningen og henfalt til alle mulige slags paranoide vrangforestillinger. Hele pakka er veldig surrealistisk. Først overreagerte folk på alle plugger, som om det var en militær atomkatastrofe i nærheten, siden fulgte de opp med et skuldertrekk da de fersket at sjansen for å overleve en infeksjon er ganske god hvis man ellers har god helse. Ingen av delene var realistiske men sånn er det med slike pendelbevegelser. Først observerer vi hysteri, deretter følger sløvhet.
