Det er George Romeros skyld. Mer enn noen annen enkeltperson er det han som har fjernet begrepet zombie fra sine afrikanske røtter og etablert det som et populærkulturelt tema som alle kjenner, ofte forklart med industrielle eller militærteknologiske årsaker, eventuelt noe slags virus fra verdensrommet, i stedet for hva det opprinnelig handlet om: Noen som havnet i en trollmanns makt.
Jeg har ikke personlig noen god greie på forholdet mellom mvumbi (kropp) og nzambi (sjel) innenfor bantuspråkene (og den tilliggende folkloristiske mytologien), men jeg forstår hva hypnose, narkotika og hjernevask betyr. Alle jeg kjenner som har erfaring fra dagliglivet i ymse afrikanske land med “løse sosiale strukturer” forteller at det finnes mye frykt for magi og onde trollmenn ute blant folk, ikke ulikt de paranoide vrangforestillingene folk typisk har om konspirasjoner i mer organiserte samfunn.
Minste felles multiplum i saksbildet ser ut til å være angsten for å miste egenherredømme. Fantasier om at man blir manipulert av en ond kraft utenfor seg selv, at man blir “styrt utenfra” og misbrukt som redskap i noens utspekulerte komplott, eventuelt at man er et offer i saken, at den eller de som representerer den onde viljen vil noe med deg. Så snart man har etablert en følelse av at “noen vil noe med meg” blir det neste logiske spørsmål hvem dette er og hva det er de vil. Er det selveste Satan? Vel, greit nok, da har man forklart det meste, men hvis man er, hva skal vi si, litt mer detaljorientert i sin tenkning vil man ønske flere og bedre data.
Saken er at både konspirasjoner og onde trollmenn faktisk eksisterer. Folk allierer seg med andre og legger hemmelige planer om å gjøre ting som er kriminelle, eller i det minste så moralsk tvilsomme at de vil representere et alvorlig PR-problem, med vinnings hensikt. Og i mer “primitive” kulturer finnes individer og sammenslutninger som lever på utsiden av selv de løse sosiale strukturene som finnes, og som fungerer som “rovdyr” på den vanlige sivilbefolkningen (de er ikke vinningskriminelle, de søker “magisk makt” over folk). Begge disse er bekvemme forklaringsmodeller når man ikke forstår hva som foregår. Noen gjør dette mot meg. Noen ganger er dette sant, andre ganger ikke. Det blir et spørsmål om rimelig sannsynlighet. Man kan bli utsatt for kriminelle komplott som har vinningshensikter og man kan falle som offer for en “ond trollmann” som prøver å hjernevaske deg på noe slags vis. Men er dette den mest sannsynlige forklaringen der og da?
Paranoide vrangforestillinger later til å ha en slags gravitasjonskraft på nettet. De søker sammen i klynger og konstellasjoner. De danner sin egen subkulturelle kontekst preget av “alternative virkelighetsoppfatninger” som kan inneholde mer eller mindre utagerende elementer. For eksempel kan man – blottet for ironi – danne en motkonspirasjon sammen med et antall andre og jobbe for å “avsløre det som foregår” og i løpet av denne virksomheten kan man begå straffbare handlinger i form av trakassering, krenkelse av privatlivet, og så videre. Privat etterforskning er ikke forbudt – journalister gjør det hele tiden – men det er en virksomhet som har tildels stramme grenser. Privatpersoner i den mindre begavede enden av intelligensskalaen – hvor man jo må være for å være overtroisk – krysser regelmessig disse grensene uten en gang å forstå at de gjør noe kriminelt. De føler jo så sterkt at de har rettferdigheten på sin side.
Nettzombier er forvirrede individer som streifer hvileløst (og ofte formålsløst) rundt på nettet på jakt etter “svar” (men også ofte mindre vel formulerte formål) og i løpet av denne prosessen pådrar de seg kybernetiske kjønssykdommer, så å si, de blir preget av det de opplever på nettet, tildels på en slik måte at de søker å mangfoldiggjøre og spre smitten videre. Kulturelt sett ligner det på narkomani og andre typer tvangsatferd som sorterer innunder det psykiatriske fagområdet. “Nettopplevelsen” ser ut til å virke som en kraftig stimulans for pasienten. Avhengighet og andre forstyrrelser forekommer. Vrangforestillinger er en del av symptombildet. Paranoid psykose inntreffer på et relativt tidlig stadium av sykdomsforløpet. Statistisk sannsynlig prognose er at nettavhengighet vil redusere pasientens livskvalitet både på kort og lang sikt, men det egentlige problemer ligger i smittefaren. Zombier ønsker som alle vet å spise hjernen til de levende. Ikke for ernæring men for å “spre budskapet” og rekruttere stadig nye zombier, som igjen vil verve enda flere, og så videre. Sånn går dagene.
