Jeg kjøpte et lass med ved. Drøye fem kubikk. Grei pris. Ikke så grei som i fjor men heller ikke så galt som mye annet jeg har hørt om i det siste, i den grad det overhodet finnes noe ved å få kjøpt. De sier at det er ikke sikkert at det lønner seg å fyre med ved men hva som er helt sikkert er at jeg har den jævla veden, så da får det gå som det går. Dette er sånn omtrent hva jeg fyrer opp i løpet av en middels vinter og ingen skal komme og fortelle meg at jeg er bedre tjent med å bruke strøm. Veden er allerede betalt mens det er helt i det blå hva som skjer med strømprisen. Uansett er det bedre å ha noe du ikke behøver enn å behøve noe du ikke har.
De sier at Norge på sikt må belage seg på “europèiske priser” som er helt greit for meg hvis dette også kommer med europèisk klima. Gi meg for eksempel et hus i Danmark, hvor de riktignok har en sesong de kaller vinter men de vet faen ingenting om hva det ordet virkelig betyr. Det er akkurat som oktober bare varer og varer før det plutselig er april i Danmark. Surt og jævlig er det men så fort man kommer seg hjem og fyrer litt er alt bra. Eller ta for eksempel Spania. Tegn opp en oval på kartet slik at den tangerer byene Bilbao, Madrid, Valencia og Zaragoza, deretter tilbake til Bilbao. Innenfor denne figuren finner vi det tynnest befolkede området i Europa. Bare Lappland helt i nord av den Skandinaviske halvøya har færre personer per kvadratkilometer.
Hvilket bringer meg til huspriser. Ta en kikk på idealista.com (de har engelsk tekst) for å danne et bilde av hva slags marked de har der nede. Man skal bevege seg ut i svært grisgrendte strøk av Norge før man får kjøpt et hus i rimelig bra stand for under en million. Og selv da skraper man bånn i bøtta til en slik grad at man helst bør betale mer for et objekt i bedre stand hvis man ikke selv har greie på bygningsarbeider. Det vil fort koste like mye som man betalte for huset å få det opp til såkalt tredveårsstandard hvis man baserer seg på å leie inn håndverkshjelp. Men om du leter litt i Spania vil du finne steike bra tilbud til godt under halve prisen. Det er selvsagt en fordel (om ikke en nødvendighet) å kunne snakke spansk hvis man skal bevege seg utenfor turistsonen i Spania men klarer man det så kommer man langt på kostnadssiden med for eksempel en gjennomsnittlig norsk pensjon. Eller hvis man har et “fritt yrke” og kan jobbe over nettet. Mange drømmer om å bo på landet men det begynner å bli noen år siden man kunne regne med å finne billige boliger noe sted i Norge.
For øyeblikket er det tredve grader her hvor jeg bor. Det er nødvendig (eller i det minste essensielt for komforten) å bruke kjølevifte. For et par uker siden var det nødvendig å fyre i ovnen om morgenen, for da var det nede i tre grader. Sånn er det i “dalstrøka innafor”. Varmen kommer og går men kulda kan du stole på. Den kommer for å bli en stund. En spanjol jeg snakket med på nettet kunne triumferende erklære at kulderekorden i Spania var treogtredve minusgrader. Herregud. Hva så? Jeg søkte på nettet og det var som jeg trodde: Målt i januar på to tusen meters høyde i Picos de Europa (som er fjellmassivet mellom Leon og Cantabria helt i nord). Jeg vil ikke engang tenke på hva slags temperaturer det er i det norske høyfjellet i januar. Her i dalen er det ingen som leer på et øyenbryn før det faller ned mot førti. Det er så klart kjipt når det er førsti minusgrader men ikke uvanlig. I de mer vanlige boligområder i Spania er det sjelden spesielt kaldt selv om det kommer snø. Ihvertfall er det ikke kaldt etter norske standarder. Når det er sagt, jeg tar heller førti kalde her i dalen enn tyve i for eksempel Oslo eller Trondheim, når isgufset kommer inn fra havet. Så lenge kulda har en “tørr” kvalitet handler det bare om å kle seg bra. Og fyre som svarte faen.
