Nietzsche kalte det vilje til makt men jeg foretrekker ordet “begjær”. Ulvesult. Ikke den typen salonfähig lengten etter noe eller noen man kan føle i melankolske øyeblikk, men den typen begjær man føler for det å puste etter omtrent et minutt under vann. Når det å overleve blir det eneste fokuset. Dette er selve det ville og alle har det i seg, selv de tammeste og mest beskjedne blant oss.
Som den gamle legenden sier, alle mennesker har to ulver inni seg. Den ulven som styrer deres liv er den ulven de mater. Den ene er det foran nevnte begjæret. Den andre er frykten. Ikke den typen frykt som sitter i huden og manifesterer seg som en slags kilenhet eller skvettenhet, men den frykten som sitter i hjertet og som kommer fra det at vi vet at vi er skapninger som skal dø. Noe mer vet vi ikke.
Fordi vi ikke vet hva døden betyr fyller vi hullet med babbel. Vi prater og prater. Det er faen ikke måte på hva slags historier folk kommer trekkende med under krav om å bli tatt på alvor. Vi prater for å glemme. Eller vi spiser piller og drikker oss dritings på slik alkohol som budsjettet tillater. Noen jobber for å glemme. Jobbe, jobbe, jobbe. De har ikke tid til noe annet. Vil ikke høre om det. La la la. Det er en farlig verden. Vi trenger flere og bedre ting. Nye ting. Kjøretøy. Smarttelefon. Våpen.
Du kan se det i folks øyne. Angsten danser som en sommerfugl rett under den glatte overflaten deres. De har ingen kontakt med det ville inne i seg selv men de kan føle at det eksisterer, på et mystisk sted, langt hinsides noe språket kan fange opp. Kanskje kommer frelsen. Eller bevisstløsheten. Weltschmerz dasein. Vage skygger av noen slags skyld, sorg eller smerte … man strekker jo aldri helt til … tiden forsvinner som sand mellom fingrene. Ethvert mentalt friskt menneske kan føle at det er noe alvorlig galt med den verden vi lever i nå i dag. Men det er uråd å si eksakt hva. Vi vet ikke engang hvor vi skal lete etter svar på alle spørsmålene vi har. Og mens vi venter på at informasjon skal komme spiser vi piller og ler nervøst på de gale stedene.
